Omsorg i farta

Bråset bo- og omsorgssenter har 200 enerom og tre fløyer. Med sparkesykkel forflytter omsorgsarbeider og hovedtillitsvalgt Gøril Brix seg kjapt mellom avdelingene. Foto: Iván Kverme.

Bråset bo- og omsorgssenter ligger i Røyken, men eies av Asker kommune. Det er organisert som et interkommunalt selskap og leier ut halvparten av plassene til Røyken kommune.

Senteret har 200 enerom, fordelt på tre fløyer med fire enheter på hver. Hver enhet har 18 pasienter, som igjen er fordelt på to bogrupper. For tiden har vi 156 plasser i bruk.

Som ansatt forholder jeg meg mest til min enhet, og vi jobber med rehabilitering og korttidsopphold.

Jeg begynner på jobb klokka åtte, men kommer gjerne litt før, slik at jeg kan ta en kopp kaffe med kollegene. Jeg har utrolig hyggelige kolleger, og det er det beste ved denne jobben. Sammen har vi pasienten i fokus, derfor er vi her.

Klokka åtte sier vi ha det til nattevakten, og da skal vi egentlig ha det som heter stille rapport. Det betyr at vi skal lese rapport på Gerica (personaladministrativt IT-verktøy, red. anm.) for å spare tid. Men i praksis fungerer det sånn at nattvakten kjapt forteller om det som har forandret seg i løpet av natten, og det er også greiest for oss å få muntlig rapport.

Så setter vi oss ned med et skjema og fordeler oppgaver. Primæren får sine pasienter hvis de er på jobb, og så utfører vi morgenstellet etter ADL-metoden (Activities of Daily Living, red. anm.). Det vil si at vi skal hjelpe pasienten til være så selvstendig som mulig. Det er ganske tidkrevende, men en god investering på sikt. Når vi har det travelt, må pleierne ta seg av alt morgenstellet. Det liker jeg ikke. Da fratar vi de eldre retten til å klare seg selv mest mulig.

Klokka 9.30 er det frokost, og det er vi som dekker på og ordner til. Før 10 må vi bestille middag. Vi har ikke eget kjøkken, men får maten fra et sykehjem i Akershus.

Før middag klokken 13.45 skal vi rydde søppel, re senger, følge pasienter til trening, ta dem med ut, hjelpe til med dobesøk, vaske klær og prøve å få oss en lunsjpause. Det beste er om vi kan avholde felleslunsj. Det er veldig hyggelig. Nyttig er det også, for det prates alltid fag og jobbrelaterte ting i pausen. Før middag skal vi også sjekke pasienter ut og inn, finne papirene deres, bestille drosje, fylle ut drosjerekvisisjon osv. Heldigvis har vi renholdspersonale på dette sykehjemmet. Det er det ikke alle som har, og da må personalet vaske gulv i tillegg.

Til måltidene må vi dele ut medisiner. Vi skal også ha kontakt med pårørende, leger, fysioterapeuter og andre vi samarbeider med. Det blir en del telefoner i løpet av dagen.

Før vi går hjem, må vi skrive rapport. Det er utrolig viktig å skrive riktige rapporter. Den skal være faglig, ikke støte noen, og du må tenke på at alt du skriver kan komme tilbake til deg på sikt. Det aller korteste du kan skrive er U.A., som betyr uten anmerkning. Det skriver du hvis det ikke har skjedd noe spesielt i løpet av vakta.

Det er mye ansvar og press i jobben. Er det du som har ansvarsvakt, må du sørge for at alt blir gjort. Sykefraværet her på huset er på rundt 13 prosent, så vi har mange vikarer og ufaglærte. De er kjempeflinke, men dette øker likevel presset på oss som er faglærte. Min arbeidsdag er på 7,1 timer, og klokken 15.06 er arbeidsdagen over. Det er sjelden jeg får gått på slaget. Det er alltid noe jeg må ordne på vei ut.

Etter jobben er jeg ganske pumpa. Heldigvis har jeg voksne barn og bor for meg selv, så jeg kan gå hjem og slappe av. Jeg har en kjæreste som jeg er mye sammen med. Ellers er jeg glad i å gå tur eller bare være hjemme. Når det har skjedd mye, erdet vanskelig å koble ut, og mer enn én gang har jeg ringt nattvakten og sagt fra om ting jeg har glemt.

Jeg er også hovedtillitsvalgt for Fagforbundet her på sykehjemmet, så jeg har én kontordag i uka. Før jeg begynte Bråset i 2005, hadde jeg aldri vært borti fagforeningsarbeid. Men så var jeg på et møte, stilte spørsmål og vips så var jeg hovedtillitsvalgt. Jeg skjønte ikke helt hvordan det skjedde. Jeg trodde jeg bare ble plasstillitsvalgt, men det var altså for hele sykehjemmet, og her er det jo ca. 300 ansatte. Jeg har fått god opplæring, så det har gått bra. Siden vi er et stort sykehjem, har vi ledelsen her på huset, og det er en fordel. Vi har et godt samarbeid. De hører på oss.

Kampsaken min som fagforeningsleder, er kortvakter og uønskede deltidsstillinger. De er diskriminerende, og de ansatte føler seg utnytta. Kortvakt blir satt inn når det er mest å gjøre, og den ansatte får jobben spredd på mange dager og tidspunkter. Jobber du ufrivillig deltid, får du for eksempel ikke lån og heller ikke en lønn å leve av.

Stadig flere sykehjem bruker kortvakter av økonomiske årsaker, og jeg ser selvfølgelig at avdelinger hvor alle har 100 prosents stillinger, sliter med å få turnusen til å gå opp, slik det er organisert i dag.

Det er ikke mange frynsegoder vi har på sykehjemmet. Til jul får vi en juletallerken og om sommeren en båttur. Lønnen er sånn passe. Jeg har topp ansiennitet og tjener 314.000 kroner, inkludert tillegg.

Men vi er ikke kravstore. Vi vil bare ha 100 prosents stillinger og en lønn å leve av.