Odda venter på finsk julenisse

Ørjan Andersen og Kjetil Årekol går fortsatt daglig på jobb på Odda Smelteverk. De tidligere lærlingene fikk fagbrev og permitteringsvarsel på samme dag. De har jobb til nyttår. Etter det går turen til Aetat - hvis ikke julenissen tilbyr noen ny jobb. Der er det 222 ledige fra før, en økning på 100 personer fra november i fjor. Ledigheten har økt fra 2,9 til 4,9 prosent.

I Odda er man ikke i tvil om julenissens nasjonalitet. Han er finsk og heter Outokumpu, på folkemunne bare Zinken. Denne uka faller den viktige avgjørelsen i konsernstyret som alle venter på: Skal bedriften moderniseres? I så fall blir det 30 nye arbeidsplasser på Zinken. De permitterte arbeiderne på Odda Smelteverk, ja, hele Odda-samfunnet, setter sin lit til dette. Odda er ikke bare smelteverket. Zinken og Tinfos går med overskudd og har til sammen over 600 ansatte.

Sikkert arbeid i 94 år

Odda Smelteverk rakk nesten å fylle 100 år. Kraftproduksjon og kraftkrevende industri var kimen til Odda-samfunnet. Smelteverket er den eldste, men ikke den eneste store industriarbeidsplassen i Odda. De siste tiårene er det Zinken som har vært bedriften hvor ungdommen søker seg sommerjobb. Men Smelteverket er bedriften hvor mannfolk i Odda har jobbet i generasjoner. Alle har en far, en bestefar eller en bror som har jobbet der.

- Nedlegging har vært diskutert i 20 år, likevel er det ingen som riktig vil tro det er sant at smelteverket avvikler. Jeg satser på jobb på Zinken og har allerede vært på intervju på en jobb der. Da hadde jeg ikke fagbrev ennå. Får jeg ikke jobb der, må jeg flytte. Det blir trist, siden jeg er født og oppvokst her, sier Kjetil Årekol.

Ørjan Andersen ser annerledes på det:

- Smelteverket var den trygge arbeidsplassen hvor du visste at du kunne få deg jobb når du ble stor. Faren min jobbet her også. Han ble permittert for tre uker siden. Jeg er gift, kona har trygg jobb og ungene trives her. Vi kommer ikke til å flytte. All familien vår er her, sier han.

Andersen håper at fagbrevet i kjemisk prosess vil spille en rolle i bunken av jobbsøknader. Det var 50 søkere til de siste fire ledige jobbene på Zinken.

Vi står samlet

På elektroverkstedet er det ikke en mann å se. Bare damer. Tre årganger og 12 for hvert år. Alle er de svært lettkledde med bare bryster. Kvitteringene for gamle tippepremier er også klistret opp på jernskapet.

Trygve Bolstad ligner ikke på en sjef, der han går i genser og sidrumpa bukse. Han har fortid som fagforeningsleder og er samtidig leder for Odda Arbeiderparti. Det finnes trolig ingen i Odda som har så mange forskjellige roller som Bolstad. Han leder også arbeidet med avvikling og omstilling til noe helt annet på Smelteverket. Hva, kan han ennå ikke si.

- Bedriften har slitt i mange år. I februar la vi ned carbid- og cyanamidproduksjonen. I november ble de som produserte dicy permittert. Dicy brukes i medisiner til diabetikere og ser ut som sukker. De som er igjen nå ser på mulighetene til videre produksjon. Det betyr billigere måter å produsere dicy på, alternativ produksjon eller i verste fall blir vi bare et tomteselskap. Vi sitter jo på den beste og mest sentrale tomta i byen, sier Bolstad.

Bolstad mener nedleggingen i hovedsak skyldes internasjonale konjunkturer, dyrere kraft og høy kronekurs. Han er i daglig kontakt med de permitterte.

- Det er én ting som betyr noe for de permitterte, og det er arbeid. De ønsker å skape noe på denne tomta. Folk her har stått på noe aldeles utrolig. Fagforeningene har pantsatt hyttene sine for å gi lån til bedriften. Vi står samlet, fordi vi alle er i samme båt. Industribedriftene har redusert, men annen virksomhet har grodd opp. Odda har sett behovet for omstilling i tide. Jeg tror absolutt på en framtid for Odda-samfunnet, sier Bolstad.

Vil rive gjerdene

På den fredete kraftstasjonen Tysso Ein treffer vi RV-politiker Terje Kollbotn. RV er fjerde største partiet i Odda. Kollbotn leder restaureringen av kraftstasjonen, som har akustikk som en katedral. Flere av de 15 turbinene er fortsatt i drift. Kollbotn snakker og buldrer som en foss. Mannen er et vandrende oppslagsverk i Oddas historie og kraftproduksjon.

- Omstilling i Odda må være omstilling til ren luft og rent vann. Her har fagforeningene gått i spissen for dette siden 70-tallet med Aksjon Rein Fjord. Vi har ekspertise på å utnytte naturressursene. Spillvannet fra industrien blir brukt til oppvarming både av hotell og kraftverk, av kaianlegg og av bassengene til oppdrettsørret inne i fjellet her. Jeg ledet et prosjekt og skrev en rapport om Odda som mønsterkommune for miljø da jeg var LO-leder. Den havnet i skuffen til Hardanger Vekst, sier Kollbotn.

Hardanger Vekst er selskapet som leder omstillingsarbeidet i Odda. Siden kommunen har status som omstillingskommune, har kommunen fått 4 statlige millioner i året i seks år. I tillegg har kommunen bidratt med 4 millioner kroner i året. Men Kollbotn er skeptisk til resultatene.

- Mye av omstillingsarbeidet er bare prat og konsulentmat. Folk uten bakgrunn i industrien sier at kraft og industri er en saga blott i Odda, er historieløse! Det er aldri blitt produsert så mye kraft i Odda som nå. Vi har vært et vitenskapssentrum og må bygge videre på denne kompetansen. Kraft og industri kan også bli et konkurransefortrinn for reiselivet, dersom de bruker det riktig, tror Kollbotn.

I likhet med kommunens øvrige innbyggere er han utålmodig nå.

- RV har invitert til idédugnad om Oddas framtid på puben Smeltaren. Vi tror folk trenger å bearbeide sorgen og se mulighetene som ligger der. Jeg ser for meg en brei planprosess, sier Kollbotn.

Han har ingen tro på fortsatt drift på smelteverket. Kollbotn vil rive gjerdene til smelteverkstomta og skape en kombinasjon av kulturtilbud, næringsvirksomhet, ungdomstiltak og småindustri. Gjerne med badeland, 360 graders kino i smelteovnen og ciderproduksjon med frukt fra Hardanger.

- Uansett kan ikke dette vente. I mellomtiden flytter folk, advarer Kollbotn.

Omstilling

Ordfører Toralv Mikkelsen (Ap) synes det er tungt å være ordfører i disse tider, når naboen går hjemme uten arbeid. Men han ligger ikke søvnløs av den grunn. Han har stor tro på at oddingene bretter opp ermene og får til noe sammen.

Tidligere var det sånn at kommunen økte bemanningen når industrien nedbemannet. Slik er det ikke lenger. Kommunen vurderer hva som er lovpålagt og må drives videre og hva som kan konkurranseutsettes. Men kultur satses det på.

- Kultur er såkorn. Det er uklokt å saldere med kulturmidlene, mener Mikkelsen.

Ungdom må skape sin egen arbeidsplass i framtiden, mener ordføreren, som også er styreformann i Hardanger Vekst. Kommunen har systematisk kontakt med all utflyttet ungdom for å lokke dem hjem igjen. Folketallet har sunket fra 10.000 til 7.500 de siste 30 årene.

- Vi kan ikke måle hvor mange arbeidsplasser vi har skapt gjennom omstillingsarbeidet, men det har skjedd en betydelig kompetanseheving, sier Mikkelsen.

Journalist Jan Gravdal i Haugesunds avis dekker Odda. Han tror ikke på konsulentrapporter, på politikerturer til Oslo eller SND-midler for å få nye arbeidsplasser til Odda. Han oppfordrer i stedet folk til å bruke fantasien.

- Ingen tør å si det, men kanskje nedleggingen av smelteverket var bra? Nå kan vi endelig tenke nytt når det gjelder arbeidsplasser i Odda. Jeg foreslår å sende noen arbeidere fra smelteverket til Duisburg i Tyskland. Der vil de få masse ideer til hvordan man kan bruke tomta og de verneverdige bygningen på smelteverket: Det er bare lyst, mot og fantasi som begrenser, sier Gravdal.

Skrevet av: Siri Baastad