Ny skoleledelse skal gi ny giv

- Vi har mange eksempler på at elevresultatene går opp etter et rektorbytte. Det skyldes ikke nødvendigvis at den gamle var dårlig. Men ny ledelse skaper gjerne en ny giv, sier Andersen, som er assisterende direktør i Oslos utdanningsetat.

De fleste rektorbyttene skjer når noen når aldersgrensen. Det er uhyre sjelden at rektorer blir anmodet om å slutte. Men noen velger å gi seg, fordi de selv føler at de ikke fyller jobben, ifølge Andersen.

- Presset for å yte resultater i Oslo-skolen er økende. Det kan hende mange tenker at det ikke var denne jobben de søkte.

Byttet alle tre

Det er for lengst slutt på at eldste mannlige lærer rykket opp når rektor gikk av for aldersgrensen. I dag er det kvalifikasjoner og resultater som teller, ikke ansiennitet. I Oslo hører det også til sjeldenhetene at rektor rekrutteres fra egen skole.

- Av prinsipp ønsker vi ikke interne opprykk. Selv om det kan være en fordel den første tiden, drar de med seg skolens gamle kultur. Vi ønsker at rektoren skal bringe med seg endring og resultatstyring. Veldig få skoler har en kultur for dette fra før, sier Andersen.

Da ny rektor skulle ansettes ved Korsvoll skole i fjor, valgte utdanningsetaten å skifte ut assisterende rektor og inspektør samtidig. De tidligere lederne ble overført til andre skoler, mens tre nye ble hentet inn utenfra.

- Vi ville skape en ny giv. Skolen var i en dårlig sirkel, og vi fikk meldinger fra ansatte om at ting ikke fungerte. Den gamle ledelsen var ikke ubrukelig. Men den så selv at det ikke gikk så bra og ønsket å bli omplassert. Det var ikke tvang, understreker utdanningsetatens mann.

Etaten skiftet ut hele ledelsen også ved to andre skoler i fjor, i samarbeid med Utdanningsforbundet. Siden vanlige tilsettingsregler settes til side, skal alle stillingene lyses ut på nytt etter ett år.

Ros fra elevene

På Korsvoll skole startet hele det nye lederteamet samtidig, i mai i fjor. Den nye rektoren Kari Røst Linna, assisterende rektor Terje Andersen og inspektør Silje Nilsen kom alle fra andre skoler og kjente ikke hverandre fra før.

- Det var morsomt. Vi fikk starte helt på nytt og hadde ingen ting å dra med oss, sier den assisterende rektoren.

Den nye ledelsen la stor vekt på å skape trygghet og ro i personalgruppa og mer fart og humør i hele skolen. Etter trekvart år har trekløveret skaffet seg tillit og støtte fra lærere, foreldre og driftsstyret, som oppfordrer dem til å fortsette.

Også elevene vi møter ute i skolefri er fornøyde med de nye sjefene sine: - De gjør en god jobb, er veldig greie, hyggelige å møte i korridorene og kommer innom i klasserommene av og til, får vi raskt vite.

- Vi synes vi har lyktes og har lyst til å fortsette, sier da også et samstemt lederteam til Kommunal Rapport.

Stram styring

Med ressurssterke foreldre i ryggen, er elevene på Korsvoll nesten alltid best i test. Rektor synes det er mer interessant å sammenligne skolen med seg selv enn med andre.

Utdanningsetaten i Oslo stiller klare resultatkrav til hver enkelt skole. I jevnlige samtaler med etatens områdedirektør må rektorene dokumentere at de klarer å innfri.

- Det virker skjerpende. Vi er ikke redde for resultatkrav. Utfordringen er å sette riktige mål. De må være realistiske, men samtidig ambisiøse for skolen, sier Linna.

Et mål i skolens nye strategiske plan, er å øke bruken av digitale verktøy. Hva som skjer hvis skolen ikke når målet, er rektor usikker på. Hun mener dette må klargjøres nærmere, når rektorene snart skal skrive nye avtaler med Oslo kommune, med enda tydeligere forpliktelser.

Mens mange kommuner har kvittet seg med skoleetaten, styres rektorene i Oslo stramt av en tung fagetatmed over 100 ansatte. For å få fram gode skoleledere, driver etaten talentspeiding i skolene og holder rekrutteringskurs for ledervillige lærere. De siste årene har den også tilbudt mastergrad i skoleledelse ved Handelshøyskolen BI.

Terje Andersen ved Korsvoll skole er likevel ikke imponert over kommunens rekrutteringspolitikk hittil.

- Det har vært mye tilfeldigheter, og lønnsforskjellen mellom ledere og lærere er for liten. Det er trøblete når lektorer med opprykk tjener mer enn ledelsen, mener han.