Ledere i skole og barnehager mest overarbeidet

Er det travle og utfordrende lederoppgaver som trigger deg? Da bør du sikte deg inn mot skole- og barnehagesektoren, indikerer tall fra en kartlegging YS har foretatt. Ifølge undersøkelsen er det nemlig ingen andre bransjer hvor sjefene sliter mer med å få tiden til å strekke til. Seks av ti svarer at de ofte eller alltid har for mye å gjøre og at de ikke rekker å løse alle ledelsesoppgavene sine på en tilfredsstillende måte.

De nest mest stressede lederne er butikksjefer og ledere innenfor industri- og teknikksektoren. Der svarer over fire av ti av de ofte eller alltid har for mye å gjøre.

Antall intervjuede i YS-studien er ikke mange nok til å generalisere resultatene, men tendensen sammenfaller med flere andre studier av skole- og barnehageledere, ifølge Norsk Skolelederforbund og Utdanningsforbundet.

Vaktmester-sekretær-rektor

– For oss er det dessverre ikke overraskende at ledere i oppvekst- og opplæringssektoren topper statistikken, sier Forbundsleder i Norsk Skolelederforbund, Solveig Hvidsten Dahl.

– Skolen blir fylt opp med stadig nye krav og ansvar uten at dette følges opp med timeressurser eller støttepersonell. Mange rektorer er i praksis sin egen vaktmester og sekretær i tillegg til å lede det pedagogiske arbeidet, ha personalansvar og utføre juridisk saksbehandling, forteller hun.

Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, sier en undersøkelse de har foretatt tidligere i år viser at ledere i skole og barnehage sliter med å få tid til den pedagogiske ledelsen.

– For mye tid går med til rapportering og byråkratisk arbeid, sier hun.

Dette støttes av funnene til det regjeringsoppnevnte Tidsbruksutvalget, som så på tidsbruken i grunnskolen. Utvalget fant at norske skoleledere bare får brukt en tredel av arbeidsdagen på kjerneoppgavene. I en OECD-undersøkelse fra 2008 havner Norge i bunnsjiktet blant 22 land på hvor mye tid rektorene bruker på pedagogisk oppfølging.

– Når det gjelder barnehagene, er de blitt større og kravene til det pedagogiske arbeidet har økt. Barnehagestyrerne har i dag gjennomsnittlig flere barn og flere ansatte å forholde seg til og langt flere oppgaver med rapportering og faglig oppfølging av barn og ansatte, forteller Bjerkestrand.

300 timer overtid

Til tross for lange arbeidsdager og høyt tempo, har imidlertid ikke rektor Tom Wittenberg ved Ekeberg skole i Oslo betenkeligheter med å anbefale rektorjobben til andre.

– Jeg har vært rektor på i alt fire skoler de siste 20 årene. Jeg synes det er en kjempespennende jobb. Det er mye å gjøre, men det er en utfordrende, variert og givende jobb, sier han.

Han kjenner seg imidlertid godt igjen, slik jobben beskrives i undersøkelsen. Tiden strekker sjelden til. 200–300 timer overtid i året er ikke unormalt.

– Det er lange dager, men det vet man når man går inn i dette. Man må lære seg å prioritere, og jeg synes vi har klart å organisere skolen så vi i hvert fall har tid til å følge opp læringsarbeidet, sier han.

Som rektor på en av Oslos største barneskoler, med 600 elever og 80 ansatte, har Wittenberg godt med støttepersonell, men han sier han vet at situasjonen ikke er slik for rektorer på mindre skoler.

– Men også her skulle jeg gjerne ha sluppet å bruke tid på å for eksempel drifte bygninger og organisere renhold. En kontor- eller driftssjef som kunne tatt hånd om de oppgavene hadde vært til stor hjelp, sier han.

(©NTB)