Kompetanse går foran likelønn

Lokale folkevalgte mener likelønnsutfordringen i deres kommune er litt over middels stor. Men når valget står mellom kompetanse kommunen trenger og likelønn i lokale forhandlinger, er signalet fra politikerne klart – da taper likelønn.

Det viser en meningsmåling Norgesbarometerets har gjennomført for Kommunal Rapport.

 – I Ullensaker hadde vi en klar likelønnstenkning. Men så ble det umulig å hoste opp ingeniører med kommunens lønnsnivå. Man kan like markedet eller ikke, men tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft er vanskelig å komme unna, sier ordfører Harald Espelund (Frp).

Sterkere likelønnsføringer

Men i årets lokale forhandlinger, som skal føres fra 15. oktober, er kommunenes valgmuligheter begrenset. Streiken førte til enda litt sterkere føringer på at den lokale potten skal brukes til likelønnstiltak.

Da streiken ble avblåst sist onsdag, og meklingsmannens skisse ble godkjent av partene, fikk KS gjennomslag for en lokal pott på totalt 1,1 prosent, en tidel mer enn i siste meklingsrunde før streiken. 0,85 prosent av tilleggene skal gis med virkning fra 1. august og 0,25 prosent fra 1. januar neste år.

Men i tillegg til føringene KS ønsket på likelønnspotten, fikk arbeidstakerne gjennomslag for at i det minste skal tillegget som gjelder fra neste år, gå til «ansatte som har gjennomført relevant og dokumentert spesial-, tilleggs- og videreutdanning». Arbeidstakerne mener dette vil treffe kvinnegrupper som henger etter lønnsmessig.

Normen er fra lønnsoppgjøret i 2008: Ett års relevant kompetanseheving skal gi om lag 20.000 kroner i lønnstillegg.

Stort sett fornøyd

KS får gode attester for sin håndtering av lønnsoppgjøret i kommuner som ble berørt av storstreiken. Bergen merket den trolig aller hardest.

– Vi er fornøyd. I en mekling må man gi og ta. Primært ønsket vi oss en strammere ramme og en større lokal pott. Det var viktig og riktig at KS markerte at kommunene vil ha lokale forhandlinger, sier byrådsleder Monica Mæland (H).

– Jeg vil gi KS skryt. De har fulgt opp signaler fra landsstyret, hvor jeg sitter, om en stor lokal pott, sier Espelund.

Men både politikere og rådmenn frykter at lønnsoppgjøret blir dyrt.

– Kommuneøkonomien er stram, og lønnsveksten vil nå ta en større del av budsjettet enn forutsatt. Det vil gå på bekostning av nye tiltak på kommunens kjerneområder: Eldreomsorg, barnehager og skole, sier Mæland.

Også rådmann Per Kind i Østre Toten frykter kostnadene.

– Rammen på 3,4 prosent kan slå ut veldig ulikt ut i kommunene, og dette kan bli dyrt for dem med mange lavlønnsgrupper. Da rammen var 6,35 prosent for to år siden, kostet det oss nærmere 9 prosent, sier han.

På spørsmål om hva han mener er viktigst å prioritere av rekruttering og likelønn og lokal pott, svarer Kind «ja takk, begge deler».

Rådmann Gisle Dahn i Sandefjord vet foreløpig ikke hvor stor den lokale potten blir i hans kommune, men mener at profilen på lønnsoppgjøret følges best opp lokalt.

– Det er her vi har best kunnskap om hvor skoen trykker, sier han.