Ikke nulloppgjør i kommunene

KS-direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes, varslet tidligere i år at det kunne bli nulloppgjør i kommunene. Det var fordi lønnsveksten i industrien var forventet å bli 3 prosent – det samme som de ansatte i kommunene allerede har fått.

– Nå ser vi at rammen er blitt vesentlig høyere enn 3 prosent, så da er det rom for forhandlinger om ytterligere tillegg i kommunesektoren også, sier Sundnes til Kommunal Rapport. 

Sprenger kommunebudsjettene

LO og NHO forhandlet seg før helgen fram til lønnstillegg med en ramme på 3,65 prosent i årets mellomoppgjør. Det er høyere enn forventet for et halvt år siden, men i takt med en positiv utvikling i norsk industri.

Arbeidstakere med sentrale forhandlinger i kommunene har allerede avtalt tillegg for i år tilsvarende 3 prosent. Skal rammen for frontfaget følges, er det altså rom for ytterligere 0,65 prosent lønnsvekst.

– Det er en utfordring at kommunene i sine budsjetter har lagt til grunn en lønnsvekst på 3,25 prosent, som var anslaget i statsbudsjettet, sier Sundnes.

Formelt starter forhandlingene i kommunesektoren 27. april, med frist natt til 1. mai. Sundnes forteller at det er uformell dialog mellom partene.

– Kommer dere til å finne en løsning uten mekling?

– Hvis vi ikke klarer det i år, er det dårlig. Situasjonen er såpass oversiktlig, at vi bør klare det, sier han.

NHO-LO

Resultatet i LO og NHO-oppgjøret betyr et tillegg på 2 kroner i timen for alle og et lavlønnstillegg på 1 krone. Dette tillegget gis til dem som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, flest kvinner.

– Vi er fornøyd med resultatet i årets mellomoppgjør. Det har en lavlønnsprofil og gir gode bidrag til likelønn. Samtidig har vi sikret alle LO-medlemmer som omfattes av oppgjøret en god reallønnsvekst, og trygget arbeidsplassene, sier LO-leder Roar Flåthen i en pressemelding.

NHO-leder John G. Bernander sier seg også fornøyd med resultatet av mellomoppgjøret. Men han understreker at mange små og mellomstore bedrifter har lite å gi i de lokale forhandlingene.

– Det gjelder særlig reiselivsbedrifter i distriktene, som nå kommer til å få ytterligere problemer fordi mange japanske turister uteblir, sier Bernander til NTB.