Nyheter
Høy utdanning i små kommuner
Små kommuner har ikke lavere andel fagpersonell enn storbyene, viser de nye Kostra-tallene.
Statistisk sentralbyrå la sist uke fram de endelige Kostra-tallene for 2010. Kommunal Rapport har gått igjennom nøkkeltallene som handler om hvorvidt de ansatte har fagutdanning eller ikke.
Tallene viser at det ikke er særlig forskjell på små og store kommuner. For eksempel har 73 prosent av ansatte i pleie og omsorg i småkommuner fagutdanning, mot 70 prosent i storbyene. Blant lærerne er det nærmest ingen forskjell mellom kommuner med over 2.000 innbyggere, mens de aller minste har marginalt færre lærere med høyere utdanning og pedagogikk.
Satser på stipend
Ved å sette sammen ti nøkkeltall for utdanningsnivå og andelen faglært personell i kommunen, viser det seg at småkommuner med god råd kommer best ut samlet sett. Åseral i Vest-Agder er helt i toppen på sju av ti kategorier. Kommunen mangler fagfolk i barnevernet, psykiatriske sykepleiere og helsesøstre.
Åseral vil nå gjeninnføre et system med stipend til ansatte som binder seg til å jobbe i kommunen et par år, forteller rådmann Rune Stokke. Størrelsen på stipendet er ikke klart, men skal gå til sykepleiere. Ingeniører og andre stillinger innen deres fagområde blir også omfattet av ordningen.
– Vi prøver å gjøre oss attraktive. Jeg tror kanskje vi er interessante for folk som er relativt nyutdannede. Vi er en liten og oversiktlig kommune. Vi prøver å legge til rette for utdanning, slik at medarbeiderne kan skaffe den kompetansen de trenger – permisjon med lønn, diverse økonomiske bidrag til reise og den type ting.
Stokke regner med at det blir tøffere å opprettholde den høye andelen fagpersonell.
– Vi har godt voksne ansatte innen pleie og omsorg. Vi er spent på om vi klarer å rekruttere nye. Jeg er litt bekymret for at vi kan bli tapere i kampen om arbeidskraft, fordi vi er et stykke unna sentrale strøk.
Åseral samarbeider med Universitet i Agder om desentralisert sykepleierutdanning.
– Å arrangere utdanningen selv og la de som bor her få anledning til å skaffe seg kompetanse, er utvilsomt det som fungerer best. Da blir de som kommer fra Åseral, værende her.
Desentralisert i Sandvika
Av storbyene er det Kristiansand som totalt sett har mest kvalifisert arbeidskraft. Årsaken er kvalifiserte barnehagestyrere, lærere, nok fastleger og relativt høy andel i pleie og omsorg med fagutdanning.
I motsatt ende av skalaen finner vi Oslo og Bærum. Begge kommuner har få assistenter i barnehagene med fagutdanning, få psykiatriske sykepleiere, ufaglærte i SFO, få helsesøstre og få leger. De to kommunene er omtrent midt på treet hva gjelder lærernes utdanningsnivå.
Arbeidsgiverdirektør Gunvor Erdal i Bærum forteller at kommunen satser på det samme som Åseral: Desentralisert utdanning. En ny avtale med Høgskolene i Oslo og Akershus skal sikre førskolelærerutdanning i Sandvika.
Barnehagene er området der Bærum sliter mest, mener Erdal.
– Vi tror det handler litt om hvor utdanningene fysisk er lokalisert. Andre byer som har utdanninger i kommunen, rekrutterer mye lettere. Fra før samarbeider vi med Høgskolen i Oslo, der 30 førskolelærere går på deltid nå.
Erdal peker på at statistikkene ikke gir hele bildet.
– I pleie og omsorg kjøper vi en del vikartjenester fra byrå – da kjøper vi sykepleiere. Det kommer ikke fram i statistikkene og er medpå å dekke opp kompetansebehovet. Vi har også mange med videreutdanning i Bærum og mener kompetansenivået er høyt.
Som stor kommune trenger Bærum anslagsvis 1.000 nyansatte hvert år, selv om budsjettet reduseres i årene som kommer.
– Det bygges nye tjenestetilbud, og vi må fylle på med nye folk når ansatte går av med pensjon. Vi jobber veldig mye med vår rekrutteringsstrategi, å være synlig og vise hva vi har å by på, sier Erdal.