Frikjent for mobbing

Saken var reist av Aina Frantzen, som hadde krevd erstatning for det hun mener er langvarig mobbing og trakassering på jobben. I 2005 sa hun opp stillingen sin og fikk psykiske plager.

Ifølge dommen er det bevist én kritikkverdig episode, samt enkeltforhold som retten karakteriserer som «av mindre betydning». Konkret går dette på at avdelingslederen kalte Frantzen en «pest og plage», og en annen gang ba henne om å holde kjeft.

Selv om retten gir Frantzen medhold i at hun er blitt kritikkverdig behandlet på arbeidsplassen, konkluderer den likevel med at «forholdene verken samlet eller hver for seg av er en slik karakter at de medfører erstatningsplikt for Tromsø kommune».

Tromsø kommune viste i retten til arbeidsmiljøloven og en tidligere dom fra Høyesterett som tilsier at det må «foreligge klanderverdig atferd over en viss tålegrense» for å utløse erstatningsplikt.

Retten har ikke tatt hensyn til konklusjonen til sakkyndig psykiater Erlend Bugge, som sier at forholdene på arbeidsplassen med klar sannsynlighetsovervekt er den avgjørende årsaken til Frantzens psykiske helseskader. Årsaken til at dette ikke blir vektlagt, er at dommer Unni Sandbukt mener at Bugge har gitt en subjektiv vurdering av Frantzens forklaring.

Retten legger også vekt på at Frantzen har unnlatt å stille på møter som kommunen innkalte til like før og etter at hun ble sykmeldt.

Frantzen sier at hun vil anke saken til lagmannsretten.

– Jeg mener dommen er absurd. Retten har satt til side all dokumentasjon fra meg, andre kilder og konklusjonen til sakkyndig, sier hun til Kommunal Rapport.