En oppreist hjort

Vestlandet og Voss er hjorteterreng, men den oppreiste hjorten har noen ekstra kruseduller på hornene og er fra et gammelt segl. Peder Bonde fra Finne i Guldfjordungen hadde dette som sitt segl på 1300-tallet. Han bodde på gården Finne, og Finnesloftet er i dag den eldste verdslige bygningen på Voss. Den ble bygd av laftet tømmer sommeren 1295.

Så mange opplysninger finnes ikke om Peder Bonde, annet enn at han var jorddrott, som betyr jordeier.

– Han var vel en bra mann, sikkert, sier Backer på arkivet.

Oppreist sølvhjort på rød bunn er den korrekte betegnelsen på våpenet. Og det skal altså være to ben bak.

Våpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg, som var førstearkivar på Riksarkivet, og han tegnet mange kommunevåpen som ble laget på 60-tallet. Hjorten til Voss ble vedtatt i 1961, og ifølge det maskinskrevne arket Backer finner i arkivet var det fru Nanna Ebbing, arkitekt Tvilde og kontorsjef A. Gjersvik som utgjorde nemnda som fant «heradsmerket» til Voss.

Om Voss er det å si at den er den største kommunen i Hordaland i utstrekning – 1.815 kvadratkilometer. Skogbruk og landbruk er viktig, men turisme blir en stadig viktigere inntektskilde. Alpint og annen skisport er utbredt. «Ekstremsportveko» er en TV-overført begivenhet som samler både utøvere og skuelystne, og som markedsfører Voss som et sted med vill natur og gode utfoldelsesmuligheter.

«Ein god plass for alle»

Slagordet – «Ein god plass for alle» – kommer fra kommuneplanen og har vært med i noen perioder. Backer kan avsløre at det er et slagord som av og til slår tilbake, særlig fra dem som føler de ikke får nok fra kommunen.

– Jeg synes det er et godt slagord, eller visjon, som er det populære ordet for tiden. Men så er jeg gjerne inhabil. Jeg har jo bodd her hele livet, sier Backer.