Danske kommuner sparker lærere

En rundspørring Danmarks Lærerforening (DL) har foretatt i lokalavdelingene, viser at 22 av Danmarks 98 kommuner planlegger å fjerne lærerstillinger. 14 andre kommuner har planer om å gjennomgå 2010-budsjettet på nytt, for å finne nye besparelser.

– Vi visste godt at kommunenes økonomi var stram, men dette omfanget er helt uhørt. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det kan langt fra forklares med synkende barnetall, sier formann Anders Bondo Christensen i DL.

Han frykter at situasjonen blir enda verre, når regjeringen snart setter sin nye spareplan ut i livet.

– Nå har vi hørt i flere måneder om regjeringens «360 graders ettersyn av skolen», og at skolen er forutsetningen for vekst i samfunnet. Dette er etter det hvert vanskelig å ta alvorlig, i lys av alle disse nedskjæringene sier han.

Siden kommunereformen i 2007 er mer rundt 150 folkeskoler nedlagt, og ytterligere 200–300 ventes nedlagt de nærmeste årene.

– Det svarteste scenariet er at kommunene er så presset at de for eksempel putter flere elever i klassene og ikke har overskudd til å tenke langsiktig, sier Klaus Majgaard, formann i barne- og kultursjefforeningen i landets kommuner, til Jyllands-Posten.

Akkurat det er i ferd med å skje nå. Silkeborg har som første kommune har søkt om dispensasjon fra regelen om maks 28 elever per klasse, og vil heve grensen til 35. Kommunens skoleledere fortviler.

Den konservative nærings- og energiministeren Brian Mikkelsen avviser kritikken. Han viser til synkende elevtall, og at kommunene må ha mulighet til å prioritere mellom barn og eldre.

– Ellers ender vi med å skulle betale over 100 prosent i skatt. Jeg synes DL har ropt ulv litt for mange ganger. Dermed har den gjennom flere år medvirket til å marginalisere sine egne medlemmer, ved hele tida å snakke om hvor hardt det er å være lærer. Det har gjort det mindre attraktivt å være lærer. Det er ergerlig, for det er verdens viktigste jobb.

Anders Bondo fnyser over uttalelsen og kaller den en «hovski-snovski-melding» (nesen i sky, red.anm.) fra ministeren. Han oppfordrer Brian Mikkelsen til å «komme ut i virkeligheten» og se hvor vanskelig det er å innfri løftet om en folkeskole i verdensklasse, når økonomien ikke henger sammen.

Men det må da være en enkel sak å måle om antall elever per lærer stiger eller synker?

– Det er ikke så liketil, sier Lars Salmonsen, økonom i DL, til Kommunal Rapport.

– Kommunene innberetter tallene til Undervisningsdepartementet, som gjør opp status én gang i året. De tallene som da kommer fram, er to år gamle, sier han.

Salmonsen viser for øvrig til at skolene årlig regulerer lærertallet i forhold til antallet elever. Fjerningen av lærerstillinger som er i fokus nå, kommer i tillegg til dette.

Skrevet av: Ole Martin Larsen