Blir ikke enige om lærernes arbeidstid

I neste uke starter forhandlingene om en ny sentral arbeidstidsavtale. Blir ikke partene enige, blir arbeidstiden en varm potet i hovedtariffoppgjøret til våren.

- Vi kommer ikke til å tilstrebe noe som framelsker konflikt, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS til Kommunal Rapport.

Han mener avtalen fra 2006, som åpner for lokale avtaler, har bidratt til skoleutvikling mange steder.

- Vi ønsker å videreutvikle dette. Spørsmålet er om det går fort nok eller om vi skal prøve å kutte noen hjørner - med fare for å ødelegge gode prosesser som er i gang, sier Sundnes.

Han ønsker i alle fall ikke å gjenta mageplasket fra 2006. Da gikk KS høyt på banen med krav om mer bunden arbeidstid og fjerning av sentrale regler om undervisningstid (leseplikt).

Utdanningsforbundet svarte med politisk streik. Resultatet ble magert. Bortsett fra å åpne for andre ordninger lokalt, ble den gamle arbeidstidsavtalen videreført for tre nye år.

Få lokalavtaler

Nå har konsulentfirmaet Rambøll på oppdrag fra KS evaluert dagens arbeidstidsavtale, sett fra arbeidsgivernes synspunkt. Rapporten viser at det etter tre år bare er inngått lokale arbeidstidsavtaler ved 35 prosent av skolene. Der de er blitt enige om økt tilstedeværelse eller utvidet skoleår for lærerne, er arbeidsgiverne stort sett veldig fornøyde.

At to tredeler av skolene ikke har fått på plass en lokal arbeidstidsavtale, kan tolkes på to måter: Enten er det for vanskelig å bli enige om slike avtaler, eller så gir den sentrale avtalen tilstrekkelig handlingsrom.

Svarene fra skoleledere og skoleeiere peker i begge retninger. På den ene siden har mange brukt mye tid og krefter på å legge opp til drøftinger om skoleutvikling og arbeidstid, uten annet resultat enn konflikter. Særlig skoleeierne synes de har møtt en vegg av motstand fra fagforeningene.

Men mange synes også at den sentrale avtalen gir dem godt nok handlingsrom, og at utfordringen heller er å utnytte de mulighetene den gir.

Skolelederne er gjennomgående mer positive enn skoleeierne til både fagforeningene og den sentrale avtalen. Men også en del rektorer opplever at tillitsvalgte er fullstendig avvisende til å inngå lokale avtaler som avviker fra den sentrale. Noen spør rett ut om plasstillitsvalgte er blitt instruert av sine hovedtillitsvalgte.

Å hindre at lokal enighet om arbeidstiden kan torpederes på høyere hold, er et viktig mål for KS i de kommende forhandlingene, ifølge forhandlingssjef Sundnes.

Ønsker handlingsrom

Økt lokalt handlingsrom står øverst på ønskelista til skoleeierne og -lederne, ifølge Rambøll-rapporten. Lokale tilpasninger må kunne foretas uten dagens tidkrevende og konfliktfylte prosesser, mener de.

Arbeidsgiverne er også opptatt av at arbeidstidsordningen skal gi større rom for skoleutvikling og bedre muligheter til kompetanseheving blant lærerne.

Mange ser også behov for å utvide det komprimerte arbeidsåret. De synes det er problematisk at lærerne gjør unna hele årsverket på 39 hektiske uker. Andre arbeidstakere fordeler samme årstimetall over 45 arbeidsuker.

Nei til bundet arbeidstid

Utdanningsforbundets leder Helge Hjetland vil verken diskutere mer bundet arbeidstid eller lengre skoleår.

- Vi vil ta utgangspunkt i dagens avtale og justere den der den ikke fungerer. Lærerne opplever at for mye tid går med til unødvendige møter og byråkrati, på bekostning av elevrettet arbeid, sier hun.

I likhet med Sundnes tror Hjetland at forhandlingsklimaet er bedre nå enn for tre år siden.

- Vi har ikke bruk for å lage krig. I alle fall ikke jeg. Jeg vil gjerne avslutte som leder av Utdanningsforbundet med en litt bedre arbeidstidsavtale enndagens, sier Hjetland, som går av som forbundsleder til nyttår.