Nyheter
Bjurstrøm bekymret over økt ventetid
Folk på attføring må vente i gjennomsnitt to og et halvt år på hjelp til å komme tilbake i jobb. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) lover bedring, men kan ikke si når det vil skje.
Tall fra Nav viser at nesten 100.000 personer har redusert arbeidsevne og trenger hjelp til å komme tilbake til jobb etter sykdom eller skade. Men køen for å komme i gang med attføringstiltak vokser kraftig. Nå venter nesten 42.000 i kø, skriver Aftenposten.
Ventetiden i køen har økt med over 20 prosent. I gjennomsnitt tar det nå over 900 dager fra første sykedag til man er i gang med attføringstiltak. Dette tidsrommet omfatter sykeperioden, eventuell rehabilitering, saksbehandling, behovsavklaring og nesten ett år i kø etter at søknaden om tiltak er sendt.
Lover bedring
– Jeg er klar over at ventetiden for dem som skal i gang med et attføringstiltak har økt. Det er jeg svært bekymret over, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til NTB.
– Den økte ventetiden viser at det er viktig å komme i gang med tiltak raskt etter at en person blir sykmeldt. I den nye IA-avtalen skal sykmeldte følges opp allerede etter fire uker, legger hun til.
Ifølge Bjurstrøm har regjeringen tatt viktige grep som på sikt vil føre til redusert ventetid for de fleste. Hun peker spesielt på den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble innført 1. mars til erstatning for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
– Sammenslåingen legger til rette for at Nav skal kunne bruke mer ressurser på relevant og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker. Disse endringene, sammen med tettere oppfølging av den enkelte brukeren, vil over tid føre til at de fleste får oppfølging raskere enn i dag, sier Bjurstrøm.
10 milliarder
Professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet, som nylig ledet regjeringens sykefraværsutvalg, er kritisk til dagens situasjon.
– Dette er et område hvor vi har store utfordringer. Potensialet for å unngå utstøting av arbeidslivet er svært stort hvis vi kunne komme mye tidligere i gang med bruken av attføringstiltak i tillegg til å øke bruken av graderte sykmeldinger. Begge deler ville bidra til å få syke raskt i aktivitet, sier han.
Lederen for Attføringsbedriftene i NHO, Johan-Martin Leikvoll, mener det er store summer å spare på en mer offensiv attføringspolitikk.
– Beregninger fra Arbeidsdepartementet viser at om «bare» 10.000 flere kom i arbeid, og de beholdt jobben i fem år, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være på 10 milliarder kroner, sier Leikvoll.
– Feilslått politikk
Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at den lange ventetiden for å komme i aktivitet vitner om en totalt feilslått politikk.
– Innen attføring er det mange piler som peker i gal retning – til tross for at regjeringen sier at de vil satse på få å få flere raskere tilbake i arbeid, sier Høyres sosialpolitiske talsmann.
Han mener vi i dag har et system som leder folk inn i passivitet.
– Jeg får daglig henvendelser fra folk som nærmest blir oppfordret til å ta seg uføretrygd fordi det er enklere for systemet enn å komme i gang med attføring eller andre former for aktivitet som kan bringe en tilbake til arbeidslivet, sier Røe Isaksen.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener Høyre-representanten bommer når han påstår at regjeringen fører en feilslått politikk.
– Røe Isaksen tar feilnår han sier at vår politikk er feilslått. Vi legger opp til tett oppfølging av hver enkelt, og har fra 1. februar av innført en rett som gir alle krav på en individuell vurdering og plan, sier hun.
(©NTB)