100 brudd om arbeidstid

- Av 4.000 skoler er det ikke mer enn 100 som har meldt fra til oss om brudd i forhandlingene. Det er veldig lite og viser at det ikke har vært veldig mange konflikter, sier hun til Kommunal Rapport.

- Mange skoler og kommuner sier at det har vært nyttig å diskutere skolens utviklingsmål og hva det betyr for arbeidssituasjonen.

Hjetland avviser at det idylliske forholdet mellom Utdanningsforbundet og KS sentralt, skyldes at de har overlatt til de lokale partene å løse konflikten om arbeidstiden. Dette er den mest fornuftige måten å løse konflikten på, ifølge Hjetland.

- Veldig mange lærere er misfornøyde med å bli pålagt masse møter, som de ikke skjønner vitsen med. Gjennom de lokale forhandlingene om arbeidstid får de anledning til å si fra om dette, sier hun.

Hjetland håper at hun foran hovedoppgjøret i 2010 kan dokumentere at det skjer mye lokal skoleutvikling uten ny arbeidstidsavtale. Dagens avtale gir et “kjempestort” handlingsrom, påstår hun.

KS forsøkte å få endret den sentrale arbeidstidsavtalen for lærere i fjor. I stedet ble den forlenget for fire nye år, men med avtale om lokale forhandlinger om arbeidstiden i alle kommuner og fylkeskommuner. Disse er nå i ferd med å bli avsluttet.

Før forhandlingene gjennomførte KS og arbeidstakerorganisasjonene i skolen for første gang felles opplæring i arbeidstidsavtalen.

- Vi har tatt utgangspunkt i vedtatte mål for skoleutvikling, og diskutert hvordan vi skal bruke den viktigste ressursen - læreren - for å oppnå disse, forteller direktør Eva Lian i KS.