Nyheter

Vindmøller og kultur

Smøla har valgt et velkjent kystmotiv for sitt kommunevåpen, nemlig måker.

Publisert Sist oppdatert

Smøla ligger en 20 minutters båttur fra Kristiansund og er bebodd av 2.100 sjeler og et ukjent antall måker. To av måkene svever fritt i kommunevåpenet, og rådmann Kirsten Stensø Skaget mener det beskriver kommunen godt. Tradisjonelt har fiskeriene vært viktige for kommunen. Nå gir havbruk stadig flere arbeidsplasser.

Det mange forbinder med Smøla i dag, er vindkraft. 65 hvite vindmøller eid av Statkraft preger deler av landskapet og utgjør Europas største vindmøllepark. For Smøla gir det inntekter og noen arbeidsplasser.

Ellers er landskapet tradisjonelt bart og forblåst. Her som ellers på Vestlandet ble det plantet sitkagran på 60-tallet og den har spredd seg over store deler av øyriket.

- Jeg hører til dem som gjerne vil ha den fjernet fordi den forandrer landskapet, men mange synes det er godt å ha litt le for vinden, slik at de kan ha en hage det går an å bruke, forteller Skaget.

Men Smøla ønsker ikke å bli kjent for grana. Rådmannen er stolt av at den lille kommunen har fått reist en idrettshall og et kultursenter. Gurisentret heter huset, som er nytt av året. Nytt er også spelet, som heter Fru Guri av Edøy. Det ble sett av 4.500 mennesker denne sommeren.

- Vi har stort fokus på å etablere arbeidsplasser og tror veldig på å kombinere kultur og næring for å markedsføre oss, sier hun.

Folketallet har gått nedover på Smøla, men kulturaktivitetene får folk til å trives og bli, tror rådmannen.

- Vi har også et janitsjarorkester som fyller konserthuset i Kristiansund og holder marked i byen en gang i året.

«En øy i et hav av muligheter»

I forbindelse med planarbeidet med næringsutvikling, dukket slagordet - «En øy i et hav av muligheter» - opp. Kommunen har satt næringsarbeidet ut i et eget kommunalt foretak og ønsker å vise fram mulighetene som finnes for dem som vil satse i kommunen. Og rådmannen slutter ikke å skryte når hun først får sjansen.

- Har du hørt om smølagulrota? Ikke det? Den er ganske kjent og dyrkes i den myrholdige jorda vi har her. Det gjør at gulrota blir ekstra god og søt.

Powered by Labrador CMS