Nyheter

Stavanger vil skille stat fra kirke

Mens kommuner flest vil beholde statskirken, er det i Stavanger politisk flertall for å avvikle den. - Et resultat av grundig behandling, mener KrF-politiker Åsleik Rannestad.

Publisert Sist oppdatert

Kirkeminister Trond Giske (Ap) får et helt annet råd fra Stavanger enn de aller fleste andre kommuner. Rannestad tror det skyldes måten kommunen behandlet saken på. Den nedsatte en egen arbeidsgruppe, med én representant fra hvert parti i bystyret. De satte seg inn i Gjønnes-utvalgets utredning og møttes fem ganger til diskusjon, før de stemte over alternative kirkeordninger.

- At vi hadde en så grundig behandling, tror jeg var avgjørende for utfallet. Ellers ville det enkleste være å videreføre statskirkeordningen, sier Rannestad, som vil avvikle den.

Umulig å bli enige

Også Greta Bryne (Ap), som ledet arbeidsgruppen, er fornøyd med prosessen, selv om hun kom i mindretall som statskirketilhenger.

- Vi ble tvunget til å sette oss skikkelig inn i saken og begrunne våre synspunkter. Alle var engasjerte, hver på sin måte. Noen representerte sitt parti, andre snakket på egne vegne.

Politikerne ble ikke mer enige, selv om de brukte mye tid. Tvert imot. Til slutt stemte fem (KrF, Frp, V, Pensjonistpartiet og SV) for å avvikle statskirken, tre (Ap, Sp og H) for å beholde den.

I formannskapet var meningene like delte. Derfor sendte det like godt arbeidsgruppens sprikende konklusjoner til Giske, som Stavangers høringsuttalelse.

- Det var ikke mulig å få til en samlet uttalelse. Men det gjør ingenting. Det gjenspeiler situasjonen både i kommunestyret og samfunnet ellers, mener Bryne.

Hun priser seg lykkelig over at biskopene blir utnevnt i statsråd, og ikke av kirken selv. - Ellers hadde vi ikke hatt kvinnelige biskoper i Norge.

Lei statlig innblanding

Rannestad er derimot lei av å høre representanter for statsmakten uttale seg om kirkens indre forhold.

- Statens oppgave er å sikre religionsfrihet og å legge til rette for at alle trossamfunn kan fungere og utvikle seg. Den skal ikke blande seg inn i det indre liv i et trossamfunn.

KrF-politikeren mener likevel Stortinget kan gi visse føringer for Den norske kirke, gjennom en egen lov, slik Gjønnes-utvalget foreslår.

- Kirken er en viktig tradisjonsbærer, både i landets historie og i enkeltpersoners liv. Den betyr noe for mange. En lovforankret folkekirke kan føre denne tradisjonen videre, uten at det kommer i konflikt med prinsippet om selvstyre, mener han.

For Ap-politikeren Bryne er ikke dette godt nok for å sikre en åpen og inkluderende kirke.

- Kirken betyr mer for folk flest enn de vil vedkjenne seg i det daglige. Folk flest føler at det er deres kirke. Statskirken er en god ordning, som vi vil videreføre.

Powered by Labrador CMS