Nå skrotes filmrullen norsk kino blir digital

Digitaliseringen innebærer at man en gang for alle er kvitt filmstøv og knitring, men samtidig forsvinner også noen av selve symbolene på kinoen. For eksempel filmrullene.

– Jo, klart det er litt vemodig, innrømmer teknisk leder ved Oslo kino, Stein Ivar Johansen.

Siden 1986 har han jobbet med de gamle 35-millimeters filmframviserne. Nå står han på et maskinrom på Vika kino i Oslo og demonterer en av dem. Del etter del, bærer han og kollega Kjell Nyhus ut det gamle utstyret og plasserer det i en lastebil.

Kinorevolusjon

Det samme gjøres på kinoer over hele landet. Fra nå av skal noen musebevegelser på en dataskjerm være nok til å starte en kinofilm. Filmruller er overflødige, og nye kinofilmer distribueres nå på harddisker, over satellitt eller på internett.

– Fra juni i år, til juni neste år, er dette et prosjekt som ruller over hele landet og alle kinosaler blir digitalisert - 420 saler i alt, sier direktør Roar Svartberg i kinoenes bransjeorganisasjon, Film & Kino, til NTB.

Digitaliseringen innebærer billigere distribusjon og mer fleksible visningsmuligheter. Siden kinoene ikke lenger forholder seg til fysiske filmruller, kan de enklere omprioritere kinoprogrammene sine. I tillegg får selv de minste kinoene muligheten til å vise de aller nyeste filmene.

En ny jobb

Omveltningen vil bety at kinomaskinistjobben – ofte romantisert og myteomspunnet – blir dramatisk forandret. Der maskinistene tidligere brukte lange nattetimer på å rulle ut filmer, får de nå andre oppgaver.

– Fra nå av blir det bare minnepinner og dataskjermermer, spøker Stein Ivar Johansen.

– Det er klart det blir en helt annen jobb. Det vil bli veldig mye mer data, men jobben vil jo fremdeles være at man viser film, og har ansvar for at det kommer et bra bilde ut på lerretet. I tillegg gir jo det nye formatet en masse interessante nye muligheter, sier Johansen.

Han viser hvordan man kan bla seg gjennom en meny på en dataskjerm, og sette i gang hvilken som helst av de filmene kinoen har tilgjengelig i databasen. Tidligere måtte man skifte rull på apparatene. Og der filmer tidligere ble slitt etter for mange gjennomkjøringer, kan de nå spilles uendelig mange ganger uten å forringes.

Større investeringer

Kinodirektør i Oslo kino, Geir Bergkastet, står i en av salene som allerede er blitt digitalisert. Han viser stolt fram bildekvaliteten på de nye prosjektorene. Han er fornøyd med investeringen, men innrømmer også at de står overfor et større teknologijag enn tidligere.

– Kostnadene til kinoene vil nok øke. De gamle filmframviserne kunne tikke og gå i 30-40 år, men vi er klar over at med den nye teknologien må vi bytte ut utstyret oftere, sier han.

Hva som blir det neste er ennå ikke sikkert, men lite tyder på at framtiden er analog eller på 35 millimeter.

(©NTB)