Lysveier åpner Sandnes sentrum

Å være én av landets ti største byer har vært til liten hjelp for Sandnes, som stadig står i skyggen av den mer ressurssterke naboen Stavanger. Mens Stavanger ønsker å legge Sandnes inn under seg - for å skape en sterkere byregion i Rogaland - har Sandnes sin egen identitet som den ikke vil kjøpslå med. Hvert år vokser kommunen med mer enn 1.000 personer, og prognosene for 2016 viser mellom 69.000 og 75.000 innbyggere. I dag har kommunen 62.000 innbyggere.

I forbindelse med den nylig vedtatte sentrumsplanen har kulturavdelingen i Sandnes tatt i bruk spektakulære virkemidler for å knytte befolkningen til byens gater og torg - og til naturen og landskapet omkring.

- Sandnes er i stor vekst, men deler av sentrum består av gamle industrilokaler. Dette må vi gjøre noe med, og vi skal bruke lys for å skape akser gjennom bykjernen, forteller kultursjef Erland Bræin.

Gjennom muren

Før påske åpnet byen lysgulvet som kalles «Ønskebrønnen», et enormt dansegulv som lyser når folk går eller danser på det.

- Lysgulvet er blitt så populært at vi har måttet skifte ut belegget flere ganger på grunn, forteller Bræin.

Over gulvet henger et hvitt tak som reflekterer strålene fra gulvet og skaper en elektrisk atmosfære over hele området rundt «Ruten», det beryktede trafikknutepunktet midt i sentrum av byen.

«Ruten» er utpekt til Sandnes´ tusenårssted i forbindelse med Det europeiske kulturhovedstadsåret, som Sandnes, Stavanger og Rogaland fylkeskommune driver i fellesskap.

«Ruten» ligger på linjen mellom den lite benyttede havnen og den travle gågaten Langgata - to deler av sentrum som er skarpt oppdelt av Sørlandsbanen, som på en 5 meter høy mur skjærer gjennom sentrum. Muren har flere gjennomganger, men disse framstår i dag mer som kulverter for biltrafikk enn naturlige passasjer for folk til fots.

Blokkerer sjøen

Lysgulvet på «Ruten» er en midlertidig installasjon knyttet til kulturhovedstadsåret, men mesteparten av lyskunsten som i disse dager inntar Sandnes, blir permanente deler av lysprosjektet «Watercolours».

Elveløpet i Storånå får en lyssetting som understreker bevegelsen i vannet, og installasjonen «Speilet» består av lysende dråper som skal strekkes fra Gandsfjorden inn mot sentrum.

Etter noen uker med kreativt lys i sentrum, er sjefen for kommunalteknikk, Odd Arne Vagle, overbevist om at kreativ lyssetting vil bli brukt mer. Men ekstrem fuktighet byr på problemer - dataprogrammene som styrer noen av lysinstallasjonene har trengt flere omstarter.

- Det er fremdeles store forventninger til lysprosjektene, som er veldig krevende teknisk, men jeg tror vi kommer til å tenke lys på en bevisst og spektakulær måte framover, sier Vagle.

Omvendte skygger

Lysdesignet i Sandnes er laget av arkitektkontoret Snøhetta, som kommunen ga oppdraget med å skape nye forbindelser mellom bydelene og mellom byen og landskapet og sjøen utenfor.

- Vi tok utgangspunkt i Sandnes som en by som er koblet opp mot vann og sjø geografisk og historisk, forteller prosjektleder og arkitekt Frank Kristiansen i Snøhetta.

Snøhettas mener hovedoppgaven til Sandnes er å overvinne oppdelingen av byen på hver side av jernbaneskinnene.

- Jernbanen bryter byens struktur, og vi ønsket å gripe fokuset på hver av bydelene og dra dette ut mot havnen og kulturhuset som ligger ved havnen, forteller Kristiansen.

Derfor måtte Sandnes finne en overgang mellom den menneskelige skalaen med gågaten Langgata vest for jernbanen - til den motsatte siden, som domineres av bilen og store kjøpesentre, parkeringsplasser og industribygg. Det første trekket ble å skape en trygg og attraktiv passasje mellom bydelene.

Inne i selve muren underjernbaneskinnene har industridesigneren Stig Skjelvik laget den permanente lysinstallasjonen «Strømmen», som består av massevis av små sendere som reagerer når folk går forbi. Lyset strømmer ut som omvendte skygger og former konturer av de forbipasserende.

Ifølge Kristiansen er det vesentlig for utviklingen av sentrum å skape trygghet for de gående, noe lyset bidrar til.

- Du kan ikke ha et skummelt sted i undergangene, hvor gjenger samler seg og folk blir redde fordi de må passere tett opptil dem, sier Kristiansen.

Han mener problemene med tagging og hærverk som mange byer opplever, kan knyttes til grunnleggende misnøye med byens struktur.

Ut av komplekset

I tillegg til lysgulv og lys i underganger som skaper byrom og knytter sammen bydelene, bruker Sandnes laserlys for å markere innseilingen til byen gjennom Gandsfjorden. Installasjonen består av en kraftig lyskjegle som skal lyse opp fjellveggen Lifjell. På grunn av den store avstanden over Gandsfjorden har det vært vanskelig å se utsmykningen, noe som har skapt misnøye blant innbyggerne i Sandnes og Stavanger.

- Noen kaller Lifjell-prosjektet mislykket, men faktum er at dette er det mest omtalte prosjektet vi har hatt. Det viser at potensialet for lys i Sandnes er voldsomt, mener kultursjef Erland Bræin.

Han får støtte fra arkitekt Kristiansen, som mener lysprosjektet i Sandnes betyr langt mer enn bare belysning.

- Sandnes lider nok av et mindreverdighetskompleks i forhold til Stavanger, litt på samme måte som Drammen i forhold til Oslo. Men byen har potensial og tør å gjøre grep som andre større byer ikke tør ta på grunn av historiske motkrefter. Hvis man virkelig ønsker å binde sammen en by, tror jeg Sandnes kan fange inn en ny aldersgruppe som ikke flytter fra byen og som kan skape en ny by, sier Kristiansen.