Kommunene bærer kulturlivet

Kulturrådet la i dag fram en undersøkelse kalt «Kommunal kultursektor i endring» og som omfatter 344 kommuner. Undersøkelsen har pågått over to år, og inneholder både dypdykk i enkeltkommuner og en stor rundspørring.

For den som tror at det er staten som holder liv i kulturen, er det altså feil. Kommunene bevilger flest offentlige kroner til kulturlivet, og slik har det vært siden 1990-tallet.

Den kommunale kultursektoren har økt kraftig i kroner og øre, men i prosent av de kommunale budsjettene har det ligget noenlunde stabilt. En liten nedgang kan dog spores, fra 4,4 til 4,3 prosentpoeng siden tidlig på 90-tallet. Men i samme tidsrom har også kommunesektoren vokst kraftig.

Den største andelen av kulturbudsjettet går til idrett, med bibliotek og kulturskole på de neste plassene.

Ikke overraskende er det økonomien som avgjør hvor godt kulturtilbudet er.

– Jo mer frie midler en kommune har, desto mer brukes på kultur. Det kan virke som om kultur er en overskuddsaktivitet i kommunene, sier forsker Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning, som står bak rapporten.

Storstad har også påvist at mange Frp-representanter og Venstre-folk i kommunestyret gir færre kroner til kultur, mens Ap er det store kulturpartiet.