Kommunalt ja til kulturlov

Trond Giskes enkle kulturlov på fire paragrafer får stort sett ja fra de kommunene som har sendt inn høringsuttalelse.

Hensikten med en generell kulturlov er å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde. Formålet er å tydeliggjøre det ansvaret myndighetene har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet.

Enkelte kommuner som Drammen og Bærum er kritiske til flere lovreguleringer av kommunene. I Bærum er man bekymret for at en lovbestemmelse vil begrense kommunens mulighet til å utforme en kulturpolitikk etter lokale forhold. Det samme bemerker Drammen kommune. Begge mener imidlertid at forslaget er såpass generelt at det ikke berører det lokale selvstyret nevneverdig.

KS innleder også med at det generelt er skeptisk til lovreguleringer av kommunal virksomhet, men at denne loven kan aksepteres. Organisasjonen forutsetter at staten følger opp med forutsigbare økonomiske rammevilkår over tid.

Noen kommuner går imot kulturloven fordi den ikke gir bedre økonomiske kår. Gulen i Sogn og Fjordane tror ikke kulturloven kan gi barn og unge i kommunen bedre kulturtilbud. I høringsuttalelsen står det: “Dersom det er intensjonen med lova å sikre eit kulturtilbod for all ungdom i Noreg, må ein gjere meir enn å vedta lover, ein må syte for at kommunane har råd - evt. gje kommunane råd til eit skikkeleg kulturtilbod også i distrikta”.

Sandefjord kommune er positive til en kulturlov, men ikke dette forslaget som den mener gir økte oppgaver, men ikke mer penger.