Nyheter

Kårer etterkrigstidens viktigste byggverk

1980- og 90-tallet og kvinnelige arkitekter glimrer med sitt fravær i utvelgelsen av de tolv viktigste arkitektoniske verkene i etterkrigstidens Norge.

Publisert Sist oppdatert

På oppdrag fra Morgenbladet har en jury bestående av fem kvinner og en mann - tre arkitekter, to kunsthistorikere og en litteraturviter - lett etter det som på hver sin måte kan betraktes som fremragende norsk arkitektur.

- Vi har ikke vært opptatt av at alle tiårene etter krigen skulle være representert, eller at alle viktige bygningsoppgaver i denne perioden skulle være med. Det er altså ikke en liste over geografisk eller politisk representative bygninger, sier juryen.

De har valgt ut tre bygninger fra 50-tallet, fire bygninger fra 60-tallet, en fra 70-tallet, en fra 80-tallet, 0 fra 90-tallet og tre fra vårt tiår, som ennå ikke er avsluttet.

- Det var lett å enes om hvem som var fremragende representanter for norsk samtidsarkitektur. Noen av etterkrigstidens mestere var selvskrevne, som Sverre Fehn, Lund&Slaatto og Arneberg&Poulsson med Oslo Rådhus.

Blant de arkitektoniske perlene i Norge er etter juryens mening: Oslo Rådhus, Regjeringskvartalet, Norges Bank i Stavanger, St. Hallvard kirke og kloster i Oslo, Røldal-Suldal kraftanlegg i Rogaland, Ål-hytta fra 1966, Storhamarlåven på Domkirkeodden i Hamar, Mortensrud kirke i Oslo, Borkeplassen i Trondheim, rasteplassen Sohlbergplassen i Stor-Elvdal, boliggruppen Planetveien i Oslo og Villa Schreiner i Oslo

(©NTB)

Powered by Labrador CMS