Fylkene må bli tøffere

Jørn Holme har vært Riksantikvar i ett år og har besøkt alle fylker. Han har vært på fire fylkesting og mener dette er en god måte å sette kulturminnevern på dagsordenen på.

– Jeg har holdt innlegg i fylkestingene og ser at det i etterkant er blitt en annen oppslutning om fagfeltet, sier han.

Siden 1990 har fylkeskommunene hatt fagansvaret for kulturminnene, men det varier hvor mye ressurser som brukes på området. Primæransvaret ligger hos kommunene.

– Oppland og Hordaland har prioritert kulturminnevern ressursmessig, og dette gir mye tilbake, sier Holme.

Han trekker også fram Nord-Trøndelag, som straks ansatte to personer ekstra for å jobbe med kulturminnevern etter at han hadde besøkt fylkestinget.

Fylkestingene i Nord-Trøndelag, Vestfold, Hedmark og Oppland fikk besøk i fjor. Nå følger Buskerud og Finnmark.

– Det hjelper at feltet blir politisert og får politisk prioritering, sier Holme.

Politisk unnfallenhet

Det riksantikvaren ikke er så begeistret for, er at en del fylkespolitikere konsekvent sier nei til å gripe inn i kommunenes prioriteringer selv når fredede bygg og anlegg er truet.

– Det virker som om enkelte nærmest har som prinsipiell holdning at de ikke skal overprøve kommunenes reguleringsplan. Men fylkeskommunen er tillagt dette ansvaret. Da må de ta det, sier Holme.

Han mener å se en del politisk unnfallenhet. Også Riksrevisjonen har vært kritisk til hvordan fylkeskommunene forvalter ansvaret sitt på kulturminnefeltet. Samtidig ser Holme at det er stor forskjell på hvordan fylkeskommunene jobber med dette.

– Hvis det er slik at fylkeskommunene prinsipielt ikke vil stoppe kommunenes reguleringsplaner når nasjonale kulturminner er truet, da er Fylkesmannen bedre egnet til å ta fagansvaret, sier han.

Ønsker mer fredning

To ganger det siste året måtte Riksantikvaren frede bygninger midlertidig, én i Mandal og én i Gol. Gravemaskinene sto i begge tilfeller ved døren, og fylkeskommunene grep selv ikke inn. Midlertidig fredning blir en lite tilfredsstillende nødløsning.

I dag er 1,5 promille av den norske bygningsmassen fredet. Riksantikvaren vil gjerne frede mer. Det som fredes, skal være representativt for kulturarven. Gårdsanlegg på Østlandet er for eksempel overrepresentert. Industrianlegg og kystkulturanlegg står nå på ønskelista hos Riksantikvaren, som har styrket bemanningen for å få til økt fredning.

Holme har det siste året oppfordret kommunene til ikke å ilegge fredede bygg eiendomsskatt, for å gjøre vedlikeholdet lettere for eierne.

– Arendal gjorde dette med én gang, og det vil jeg berømme dem for, sier Holme.