Eksrådmann lar ordfører dø

Det er ikke ofte i skjønnlitterære bøker at handlingen legges til rådhusenes korridorer og møterommenes trauste forhandlinger. Men Takle, som har jobbet det meste av livet i kommunesektoren, har valgt å gjøre akkurat det.

For tiden er han bussjåfør og kjører Lavprisekspressen mellom Trondheim og Oslo – en jobb han liker fordi den gjør det mulig å skrive i lange perioder.

Tidligere har han vært personalsjef i Bergen kommune, sosialsjef i Kåfjord, rådmann i Solund og nå sist rådmann i Meldal i Sør-Trøndelag. Der fikk han sluttpakke for 18 måneder siden, og da satte han seg ned for å gjøre noe han har hatt lyst til siden gymnaset, nemlig å skrive bok. Resultatet ble kommunekrimmen «Grenda». Kommunen er fiktiv. Det er også personene.

– Jeg vil ikke at noen jeg har jobbet sammen med skal kjenne seg igjen. Hovedpersonene er ikke modellert etter noen jeg kjenner, forsikrer Takle.

Men kunnskapen om saksbehandling og hvordan lokaldemokratiet fungerer, har han brukt flittig. Slik sett fungerer også boka som en liten lærebok i lokaldemokrati, som i dette avsnittet, der varaordføreren må steppe inn da ordføreren dør. Hun spør:

«– Hvordan foregår nyvalg på ordfører, egentlig?

Tja, etter Kommuneloven velger kommunestyret ordfører blant formannskapets medlemmer. Det betyr jo at dere i bygdelista først må velge et nytt formannskapsmedlem etter Oles bortgang. Regner vel med at dere må ha en del samtaler på tvers av partiene, før dere finner ut av det hele.»

Bunker med papir

Boka begynner altså med at ordfører Ole Marthinsen dør i en bilulykke. Det gjør også ei jente som er med ham i bilen. Ordførerens store prosjekt er bydelen Grenda, og litt av hvert rulles opp når man begynner å gå igjennom hans papirer. Det er også store papirbunker som har inspirert Takle til å skrive boka.

– Jeg har ofte vært inne på ordførerkontorer og sett bunkene med papirer og notater. Da har jeg tenkt: Hva skjer hvis et slikt menneske plutselig blir borte?

«Oppryddingen i Oles saker var likevel en stor oppgave, både hjemme hos enken Turid og på kontoret. Det var faktisk en sak som opptok en del folk. Astrid fikk spørsmål fra ulike styrer, fra revisjonen, rådmannen, saksbehandlere og arkivpersonale i kommunen, og i politiske fora, om ting som helt sikkert var å finne et eller annet sted i de mange papirbunkene hans.»

Redaktørdetektiv

Vi skal ikke røpe mer av handlingen, annet enn at en storkjeftet redaktør i lokalavisa fungerer som bokas detektiv. Takle sier han føler seg mest i slekt med denne karakteren:

«– Jeg har faen ikke sett sånn glorifisering siden prinsesse Dianas død, fnøs nyhetsredaktør Per Halvorsen i lokalavisen. – Roger! ropte han tvers over redaksjonslokalet. – Det var én til i den bilen til ordfører Ole Marthinsen. Jeg har hørt at det var en jente. Det vil jeg ha bekreftet. Helst vil jeg også ha bekreftet at det var elskerinnen hans. Se hva du kan finne. Ingen kan være så jævla prektig.»

Takle mener boka passer godt for dem med kommunal bakgrunn, men han håper at også andre kan lese den og finne kommunesektoren spennende.

– Jeg mener absolutt at kommunesektoren er etinteressant sted å jobbe. Det å produsere velferdsgoder er en fantastisk ting, og det jobber masse kompetente folk i sektoren, mener forfatteren.

Om Takle selv skal tilbake i kommunal administrasjon, er litt avhengig av mottakelsen boken får når den kommer ut i november. En oppfølger ligger klar i bakhodet. Ellers holder han på med en master i offentlig administrasjon.

– Vi får se om den skal brukes til noe mer enn bakgrunnsstoff til bøker, smiler han.