Det gode liv i sneglefart

To eldre menn og en liten, hvit puddel tar inn de lave strålene fra vintersolen. De sitter på steintrappen ved postkassestativene og småprater. De venter på posten. Den er sen i dag.

- Det er vel bare reklame, likevel, sier Gunnar Rek, og stryker hunden Tassen over ryggen.

- Å ja, sier Johan Bu under capsen.

De to pensjonerte fiskerne bor i Sogndalsstrand i Sokndal. En gang var det et aktivt ladested med 500 innbyggere. Nå bor det rundt 70 mennesker her om vinteren. Men om sommeren er det fullt av folk. Riksantikvaren har spyttet inn millioner til restaurering og oppussing. Fire gamle bygninger, inkludert det gamle kommunehuset, er blitt hotell. Restaurant og kafé kan besøkes, og nye sjøbuer gjøres klare slik at de kan huse konferansedeltakere.

- Ja, om sommeren da sitter vi på en benk nede i gården hos meg. Så kommer folk og spør om en masse ting vi ikke kan svare på, smiler Gunnar Rek.

De to har ikke hørt at kommunen er blitt «sakte by». Ikke at det hadde gjort noe forskjell heller. For de to praktiserer det rolige, gode livet som kommunen skal markedsføre under Cittaslow-logoen med snegle.

Cittaslow i Italia

Cittaslow-bevegelsen startet i Italia i 2000, og 33 byer ble med. Nå er også en by i Tyskland og en i Kroatia med. Og Sokndal. Og i disse dager også Levanger. Levanger har i flere år forberedt sin sakte by-status. Men det har gått sakte. Sokndal krøp først i mål, med Levanger som en god nummer to i Norden.

Men det var altså i Italia det begynte. Nærmere bestemt ved spansketrappen i Roma. Her ville McDonald’s selge sin fast food. Det ble protester, og slow food-bevegelsen var i gang. Slow food er mat basert på lokale tradisjoner, gode råvarer og tar tid å lage. Konseptet ble utvidet. Ordførere i flere italienske småbyer gikk sammen om å lage Cittaslow-bevegelsen. Det er byer med en rolig puls og som tar vare på tradisjoner, men også bruker ny teknologi. Kultur er en viktig ingrediens, og det var der det begynte for Sokndal.

- Vi var med i et prosjekt hvor vi utviklet kulturbaserte arbeidsplasser, da noen gjorde oss oppmerksomme på Cittaslow-bevegelsen, forteller prosjektleder Nils Jakobsen.

Sokndølene fant ut at dette passet godt for det gamle ladestedet Sogndalsstrand. Men kravet fra bevegelsen er at det skal omfatte hele kommunen. Dermed vil også det litt slitte og ordinære sentrumet rundt rådhuset nyte godt av en forskjønningsprosess. For pent og hjemmelaget skal det være i en Cittaslow.

- Vi ser dette som en unik mulighet til profilering. Vi ligger midt mellom to travle storbyer, Stavanger og Kristiansand. Vi må markedsføre det som skiller oss fra disse regionene, mener ordfører Gudmund Holmen.

Kommunen var allerede i gang med et profileringsprosjekt under overskriften «Det gode liv i Sokndal». Kjendisfotograf Knut Bry var engasjert, og det er laget mange flott brosjyrer som viser den fantastiske naturen fra steinriket rundt Åna Sira til sjølivet ved Sogndalsstrand. Et rolig liv i pakt med naturen.

Krabber og post

På steintrappen i Sogndalsstrand har Gunnar Rek og Johan Bu gitt opp å vente på posten. Den er ekstra sen i dag. De får stikke opp til kassa litt senere. Vi rusler videre langs moloen hvor to små brødre sykler om kapp mot havgapet, og en krabbefisker kommer inn med dagens fangst.

I Strandgaten vil vi fange inn en blomsterpotte i vinduskarmen. Da stikker en annen blomst hodet ut av døra og lurer på om det skjer noe. Astrid Dydland og søsteren Malena Dydland er oppvokst i huset, og gleder seg over at det blir pusset opp og ser fint ut. Før var de aktive og gikk på bedehuset, men nå betrakter de livet fra stuevinduet. De har god tid, de også. Og inviterer gjerne oss fremmede inn til en omvisning blant bilder og håndarbeidsprodukter.

Solen er i ferd med å synke i havet. Og der kommer den røde postbilen susene gjennom de smale gatene. Postkjører Berit Solbjørg er den eneste vi møter som har det travelt.

- Sakte by, dette her? Ja, det synes jeg passer fint, sier hun, og gasser videre opp bakken til postkassene til Gunnar Rek og Johan Bu.

B> Cittaslow-verdier

Lokalprodusert: Mat- og håndverkstradisjoner er viktige for stedets kultur og skaper identitet. Det skal legges til rette for at dette kan utvikles. Spesialforretninger foretrekkes framfor kjedebutikker, gågater med småbutikker framfor kjøpesentre.

Gjestfrihet: Besøkende er ikke turister, men gjester. Gjester skal møtes med interesse og åpenhet.

Miljø: Bygninger skal bevares og restaureres, framfor å bygge nytt. Lite biltrafikk der folk ferdes er viktig. Lysforurensning og overbelysning skal man ikke ha. Neonskilt er forbudt. I en Cittaslow-by skal man kunne se stjernene om natten. Parker og grønne lunger er også viktig.

Transport: Miljøvennlig transport skal prioriteres. Gang- og sykkelveier skal etableres.

Kultur: Både fastboende og gjester skal ha gode kulturtilbud.

Estetikk: Det skal være rent og pent. Lokale byggetradisjoner skal ivaretas.

Moderne teknologi: PC, Internett og optiske fibre skal tas i bruk for fremme stedet.