Kronikk

Opplæring i og på tegnspråk er blant spisskompetansen Statped tilbyr kommunene. Illustrasjonsfoto: Knut Erik Knudsen, NTB scanpix
Opplæring i og på tegnspråk er blant spisskompetansen Statped tilbyr kommunene. Illustrasjonsfoto: Knut Erik Knudsen, NTB scanpix

Statped bedrer tilbudet

For mange kommuner er det utfordrende å levere tjenester som krever spisskompetanse. Kommuner som mangler kompetanse innen spesialpedagogikk, kan få tilbud gjennom Statped.

Publisert Sist oppdatert

Kommune-Norge må kjenne sin besøkelsestid og benytte seg av de muligheter som finnes.

Statped er en ny statlig etat som leverer spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner, når disse selv ikke har den nødvendige kompetansen. Fra 2012 er Statped i omstilling – nettopp for å gjøre oss i bedre i stand til å levere likeverdige tjenester i hele landet. En avgjørende faktor for at våre tjenester skal komme brukeren til gode, er at kommunene etterspør vår kompetanse og våre tjenester.

Statped, som tidligere besto av elleve selvstendige kompetansesentre, arbeider innen relativt smale og komplekse spesialpedagogiske fagområder. For å gjøre det enklere å etterspørre våre tjenester, omstilles vi til én nasjonal etat organisert i fire regioner og ledet av et hovedkontor i Oslo.

Selve poenget er altså å lette arbeidet for kommunene og våre brukere, og å sikre at kvaliteten på tjenestene er likeverdig i hele landet. På denne måten skal det ikke være avgjørende om en bruker bor i Båtsfjord eller Bærum. Spisskompetansen skal være like tilgjengelig for begge kommuner – og den er i all hovedsak gratis. På denne måten bidrar statlige 3.-linjetjenester til å sikre god kvalitet i alle deler av landet.

En helt sentral milepæl i vårt omstillingsarbeid til én nasjonal etat har vært å utvikle systemer som sikrer likeverdige tjenester i hele landet. Det handler blant annet om å etablere felles kriterier og felles forståelse i alle deler av organisasjonen i alle deler av landet for hva som skal til å få en søknad innvilget. Kort og godt – hva er det vi skal levere? Nettopp et slikt felles grunnlag er selve kjernen i å sikre enhetlige tjenester i hele landet.

Et annen vesentlig poeng i omstillings- og utviklingsarbeidet er en vedvarende tett dialog med mottakerne av tjenestene og med våre samarbeidspartnere kommunene. Konstruktiv og tett kontakt betyr ikke at man alltid er enig om veien videre, men det bidrar til at viktige momenter kommer på bordet, og at en forståelse for hverandres prioriteringer kan være til stede.

For å sikre slik god kontakt, har vi siden 2013 jobbet med å inngå rammeavtaler med alle landets kommuner der vi ønsker at rådmann og/eller ordfører skal undertegne på vegne av kommunen. Hvorfor ønsker vi det? Jo, fordi vi ser at politisk og administrativ forankring på høyeste nivå kan være avgjørende for at våre tjenester brukes.

Hvorfor er så dette viktige refleksjoner? Jo, når vi skaper statlige strukturer som skal sørge for forutsigbarhet og tydelighet, så øker det mulighetene for landets kommuner til faktisk å ta slike statlige tjenester i bruk. Det betyr at de statlige tjenestene kan være mer tydelige og synlige, og at det blir lettere å vise fram tilbudet til Kommune-Norge.

En nasjonal organisering betyr også at sårbare fagmiljøer kan arbeide mer strukturert med hele landet, og at fagmiljøer på tvers av regiongrenser kan spille mer på hverandre i det daglige arbeidet. Det øker muligheten for kommunene til å få kvalitativt gode tjenester.

Men ansvaret for faktisk å søke om bistand på vegne av innbyggerne, ligger fremdeles først og fremst i den enkelte kommune. Det betyr at Kommune-Norge må kjenne sin besøkelsestid og benytte seg av de muligheter som finnes. Neste spørsmål blir om kommunene benytter seg av denne muligheten i stor nok grad.

Powered by Labrador CMS