Skjebnetroen må bekjempes

Regjeringen har tatt de første skritt i retning av å utrede en «kommunereform». Målet er å redusere antall kommuner kraftig. Begrunnelsen er at man ønsker å styrke demokratiet, få større fagmiljøer, høyere kompetanse og dermed bedre tjenesteyting. Både statsministeren og andre har understreket at hensikten ikke er å spare penger.

Debatten om kommunene må bygge på fakta. Fakta forteller at norske kommuner ikke er små i folketall, sammenliknet med andre europeiske land. De er imidlertid svært store i areal. Fakta viser at innbyggerne er langt mer tilfreds med de viktigste kommunale tjenestene i små kommuner. Tilfredsheten avtar med størrelsen på kommunene. Innbyggerundersøkelsen som Direktoratet for forvaltningen og IKT (DIFI) nå har gjennomført to ganger, viser dette.

Den samme undersøkelsen viser også at innbyggerne er langt mer tilfredse med lokaldemokratiet i de minste kommunene. Ikke minst sier innbyggerne selv at de har mulighet til å påvirke politiske og administrative beslutninger i kommunen. Jo større kommunene blir, desto mindre tilfredse er innbyggerne med sine muligheter for å påvirke.

Bedre for demokratiet

Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet arrangerte i slutten av januar en nasjonal konferanse om kommunereformen med flere av de fremste forskerne i landet. Hensikten var blant annet å gå dypere inn i hva som kan være sterke og svake sider ved små og store kommuner. Konferansen viste at de små kommunene er overlegne nettopp som demokratiske arenaer – blant annet fordi så mange av innbyggerne får mulighet for å delta i styringen. Bidragene på konferansen demonstrerte også den store betydningen kommunestrukturen har for å kunne opprettholde bosetning i hele Norge.

I debatten overdrives betydningen av små fagmiljøer og kompliserte oppgaver. Samarbeid om oppgaveløsning bør bli og vil alltid være viktig for kommunene, uansett kommunestrukturen. Interkommunalt samarbeid er en løsning på mange utfordringer – det er ikke et problem med mindre innbyggerne selv opplever det slik. I valget mellom kommunesammenslåing og interkommunalt samarbeid foretrekker innbyggerne samarbeid.

Meningsmålinger viser også at det er et massivt flertall for at innbyggerne i kommunen selv skal bestemme om en kommune skal slås sammen med andre. Statssekretær Jardar Jensen hevdet på konferansen at regjeringen vil respektere den lokale folkeviljen, og at de ikke ville straffe de små kommunene gjennom inntektssystemet. Det er i så fall prisverdig.

For meg virker det åpenbart at det er en sammenheng mellom innbyggernes tilfredshet med tjenestene og det at de har mulighet for å påvirke viktige beslutninger i sin egen kommune. Poenget med kommunene er det lokale folkestyret. Lokaldemokratiet var den opprinnelige hensikten, og det er fortsatt det overordnete målet. Hva skulle det ellers være? Hvis argumentasjonen om at store og spesialiserte fagmiljøer gir bedre tjenesteyting er uomtvistelig riktig, så burde jo helseforetaksreformen og Nav-reformen være uomstridte suksesshistorier i dag? Det er de ikke, det kan enhver se! Men sentralt plasserte statsbyråkrater er allikevel blant dem som har de sterkeste motforestillingene mot små kommuner.

Et politisk spørsmål

Av og til tar enkelte representanter fra den sentrale statsforvaltningen bladet fra munnen og snakker rett fram. Fagdirektør i Forbrukerrådet, Terje Kili, uttalte for eksempel i NHO-magasinet (nr. 1/12) følgende:

«Å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård – du kan ikke regne med støtte fra dem som holder til der.»

Hvorfor en direktør i Forbrukerrådet skal uttale seg om kommunestrukturen, er i seg selv et interessant spørsmål. Også hans overordnete sjef har gjort det. De har samme standpunkt. Men direktør Kili har dog en morsommere og mer fargerik måte å uttrykke seg på. Endringer i kommunestrukturen – særlig spørsmålet om man skal slå sammen kommuner med tvang – er et i utpreget grad politisk spørsmål. Å sammenlikne innbyggerne i de små kommunene med lik på en kirkegård, kan derfor oppfattes som et uvanlig sterkt og nedlatende politisk utsagn. Antakelig er dette ment som et argument for tvangssammenslåing av kommuner. Man får nemlig ikke mye hjelp av innbyggerne i denne «reformen».

Dropp skjebnetroen

Debatten om kommunereformen og kommunestrukturen er verdifull dersom den kan øke innsikten i og forståelsen for hvilke viktige oppgaver kommunene løser i dag. Den viktigste oppgaven er demokratiet – og den tilliten til den norske modellen som følger av lokaldemokratiet.

Den største trusselen vi står overfor er skjebnetroen – forestillingen om at det er ingen vei utenom massive kommunesammenslåinger. En skjebnetro som skapes av at sentrale aktører i debatten snakker ned de små kommunene. Skjebnetroen kan bekjempes med kunnskap og med mobilisering av innbyggerne selv. Det har vi klart tidligere i Norge – med stort hell. I alle fall to ganger.