Samarbeid er det som gir suksess

I disse valgkamptider er det så lett å glemme hvorfor vi kan slå oss på brystet og vise til suksess. Vi framstiller vårt parti som årsaken til det meste – mest for å få tillit til å bli de som styrer de neste fire årene.

Og det er jo valgkampens agenda: Å vise velgeren hvor flotte valgprogrammer vi har. Vi blander dem med litt vafler, pølser, hjemmebakte boller, kondomer, gulrøtter og fargeglade brosjyrer. Og står i samlet flokk i samtaler om alvorlige temaer. Alltid hyggelig og fint, særlig når solen skinner fra en vakker himmel uten skyer.

I år stiller mange partier til valg i hele landet. Bare i Fredrikstad er det 13 partier eller lister som skal kjempe om innbyggernes gunst, fra ytterste høyre til ytterste venstre. Det skulle være duket for at alle fant sine frender i mangfoldet.

Og dette er jo demokratiets styrke, men også svakhet. Er det for mange? Slår de små partiene seg selv i hjel i istedenfor å stå samlet på den ene eller annen side?

Er det udemokratisk at så mange kan få mandater, og at vi ikke har sperregrense ved kommunevalg, eller fremmer det demokratiet? Det er nange spørsmål som er viktige, men som det ikke finnes entydige svar på.

Det aller viktigste for å sikre et mest mulig riktig mandat ved valg, er at valgdeltakelsen er høy – at flest mulig har mulighet, lyst og interesse for å stemme og på riktig grunnlag.

Er vi som politikere flinke nok til å vise våre standpunkter? Er vi for populistiske og i valgkampmodus, slik at det blir mye prek og lite handling?

Innimellom tror jeg nok det, men samtidig er det jo viktig å kunne spisse budskapene, både til egne kjernevelgere, men også til nye. Det er også uten tvil annerledes med de sosiale mediene, de unge og hurtigheten i budskapene. I tillegg har vi det negative med nettrollene og de dulgte truslene som gjør at viktige stemmer tier.

Et dynamisk demokrati må hele tiden utvikle seg i tråd med samfunnet rundt, men uten at vi går i fellen med å være populistiske. Dette er balanse på knivsegg, hvor ansvaret ligger både på politikere, partier og på administrasjonen.

Når valget er over, de fargeglade partiprogrammene ligger lett strødd i gatene og slitne politikere slikker sine gnagsår, er samarbeid det aller viktigste i valget som kommer.

For det er jo ikke slik at ett parti har all makt. De glansdager er over. Og godt er nok det. For når flere partier må samarbeide, blir demokratiet sterkere og framhever demokratiets sannhet; demokrati betyr folkestyre.

Det vil si at det er flertallet som bestemmer. Dermed må vi sette oss ned å finne ut hva hvert enkelt parti som ønsker samarbeid, og som sikrer flertallet, ønsker å sette på listen over viktigheter. For det er kun sammen, som flertall, vi kan klare å få gjennomslag for saker vi brenner for. Mange av sakene er vi sammen om, nesten uansett parti, men det er mange veier til Rom, også i politikken.

Disse fire årene jeg har sittet i posisjon på vegne av mitt parti, har vi fått til mange flotte tiltak som gratis ferje, nyrestaurert aula, nytt skateanlegg ute og inne, nytt sykehjem, ny bibliotekfilial, opprustete lekeplasser, nye sykkelveier, sentrumsleder, økt lærertetthet, gode grønne lunger i sentrum etc. etc.

Men, ingen av disse sakene hadde vi klart hvis ikke vi hadde stått sammen og sikret flertall. Det har vært gode, viktige, fine, slitsomme og irriterende diskusjoner som har gjort at vi har lyktes. Hadde vi ikke hatt evnen til å samarbeide, svelge kameler og spise sukkertøy, hadde ingen av oss alene hatt noe som helst å slå oss på brystet for. Det er en realitet.

Dette gjelder alle koalisjoner rundt om i landet. For det er ytterst få steder hvor ett parti er alene om makten.

Så vet vi at alle lokalpolitikere der ute ønsker å gjøre mest mulig for de innbyggerne de representerer. De gjør det ikke for å begunstige seg selv, i så fall hadde de nok valgt noe annet.

Demokratiet er institusjon i evig utvikling. Vi må aldri la den stagnere. Så alle som blir valgt er en viktig brikke i utviklingen, både i kraft av seg selv og i kraft av ombudsrollen.

Lykke til alle sammen, det trenger vi!