Også eldre vil helst bo hjemme

Jeg tilhører ikke de av oss som jubler over at det nå skal utredes hvorvidt jeg skal få en lovmessig rett til å få heldøgns pleie og omsorg. I hvert fall ikke sykehjemsplass. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg ikke blir tvunget inn i denne retten.

At unger har rett til en barnehageplass, og etter hvert rett og plikt til skole, er naturligvis både fornuftig og helt ukontroversielt. Men at jeg, etter å ha levd et langt liv, skal ha en lovmessig rett til å bli institusjonsbeboer, miste styringa på hvilken lege jeg skal ha, hvem jeg skal bo sammen med eller når jeg skal drikke et glass vin? Nei takk!

Jeg forstår at jeg kan bli sjuk, jeg kan sågar bli dement. Men, selv da mener jeg at jeg kan bo i egen, tilrettelagt bolig. Det kan gjerne være en kommunal omsorgsbolig med tilbud om heldøgns pleie og omsorg etter en individuell behovsvurdering. En omsorgsbolig er et hjem, ikke en institusjon. Da kan jeg beholde både pensjonen og fastlegen min, og jeg kan ha ei flaske vin stående, hvis jeg vil.

Men, viktigst av alt: Jeg har og vil ha ansvaret for mitt eget liv. Det sies at eldre mennesker som har slitt et helt liv fortjener en sykehjemsplass. Fortjener de virkelig å bli buret inne for resten av livet? Nei og atter nei. Imidlertid fortjener eldre å bli behandlet med respekt, være innbyggere i stedet for brukere, og kunne bidra ut fra egne ressurser.

Mediene, og særlig TV 2, har spesialisert seg på å finne eldre mennesker som får en uverdig behandling av kommunen. Tidligere i høst så jeg en reportasje fra Gran kommune hvor et eldre menneske måtte flytte til et annet sykehjem – mot sin vilje. Kommunen hadde vedtatt å satse mer på hjemmebaserte tjenester, og la følgelig ned noen institusjonsplasser. Men, vedkommende ble ikke sendt hjem, hun måtte bare flytte til et annet sykehjem.

Vi blir alle rørt av denne typen historier, men hva er realitetene i dette? Jo, kommunestyret fattet et vedtak helt i tråd med folkeviljen, nemlig en politikk som legger til grunn at folk kan bo hjemme i egen bolig. Institusjonsplasser, som en sykehjemsplass er, bør bare være et tilbud i en kortere periode av livet – enten for å rehabiliteres til egen bolig (gjerne en kommunal omsorgsbolig med tilbud om individuell tilrettelagt bistand), eller ved livets slutt. Svært mange eldre blir i dag plassert på et sykehjem, hvor alt tilrettelegges i beste mening, men med det resultat at man blir passivisert og initiativløs.

Når det er sagt: I mangel av gode omsorgsboliger er sykehjemsplasser gode å ha. I min ordførertid hadde jeg mange fine og artige opplevelser. På vårt nye sykehjem flyttet Olav inn. Han fylte 100 år, og jeg dro innom for å gratulere med dagen. Han ble svært glad, og tilkalte betjeningen for å bestille ei flaske portvin. Nja, det var nå ikke helt i henhold til reglementet. «Den må du i så fall betale selv, Olav» var beskjeden han fikk. «Det er greit», sa’n Olav. «Sett regningen på rommet, så betaler jeg når jeg sjekker ut!»

Selvfølgelig vil eldre, som alle andre mennesker bo hjemme. De vil bestemme over egne liv. Eldre er ingen homogen gruppe som kan behandles etter samme mal. Eldre må hjelpes til å mestre egne liv, på samme måte som alle andre. Det betyr også at eldre flest må ta ansvar for egne liv.

Jeg må innrømme at jeg beundrer Astrid Nøkkelby Heiberg, som i en alder av 77 år har latt seg utnevne til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Fantastisk! Tenk hvilken erfaring hun bringer med seg. Jeg håper hun vil bidra til en politikk som løfter eldre fram som enkeltindivider, med ulike interesser og ressurser, og som kan bidra i samfunnet på sin måte. Og som tar ansvar for eget liv.

Men, da må det offentlige helsevesenet behandle eldre på samme måten som yngre, arbeidsføre innbyggere. Vi må prioritere ressursene på en annen måte  fra pleie og omsorg til rehabilitering og hjelp til selvhjelp. Målet må være at flest mulig av oss kan bo hjemme så lenge som mulig.

Vi må børste støvet av og skrive om president John F. Kennedys kloke utsagn: Ikke spør hva det offentlige kan gjøre for deg, spør heller hva du kan bidra med!