Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet, skriver Tom Øyvind Heitmann. Bildet er fra et møte i kontrollutvalget i daværende Lenvik kommune.

Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet, skriver Tom Øyvind Heitmann. Bildet er fra et møte i kontrollutvalget i daværende Lenvik kommune.

Arkivfoto: Lisa Rypeng
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kommunale kontrollutvalg – lokaldemokratiets vaktbikkje

Kontrollutvalget kan hindre at sykehjemmet serverer bestemor uappetittlig mat, at gutten blir mobbet på skolen, eller at en ansatt svindler kommunen for penger.

Til tider hører vi nyhetsoppslag om kommunale kontrollutvalg som vil gjennomføre undersøkelser – gransking – for å avdekke om det har skjedd noe ulovlig i en konkret sak, eller på et mer generelt grunnlag. Men, hvem er disse kontrollutvalgene – gjør de noen nytte for seg?

Kontrollutvalgene skal utøve kontroll, men de skal også være støttespillere.

I juli 2019 publiserte Forbrukerrådet en undersøkelse som viste at mange pårørende er bekymret for maten de eldre får servert av sykehjemmet. I desember 2019 kunne man lese på NRK.no om Oslo kommune, som fikk kritikk av Sivilombudsmannen for sin praktisering av offentlighetsloven.

På iFinnmark.no kunne man i november 2020 lese om en kommunal leder som er siktet for grov økonomisk utroskap. På TV2.no kunne man en junidag i 2014 lese om et stupetårn til besvær – et mageplask til 30 millioner, der budsjettet sprakk med 2000 prosent.

Jeg kunne ramset opp mange slike oppslag. For det går nesten ikke en dag uten at man inviteres til å lese eller høre overskrifter om svikt, eller påstander om svikt, i kommuner.

Stortinget har sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt Riksrevisjonen, som sammen kontrollerer og reviderer statens virksomhet. På tilnærmet samme måte har alle kommuner hvert sitt kontrollutvalg, valgt av kommunestyret.

Trenger vi slike kontrollutvalg, spør du kanskje. Vel, de kommunale kontrollutvalgene har som oppgave å fange opp og forebygge nettopp slike saker som nevnt i oppslagene ovenfor.

Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet. I prinsippet kan kontrollutvalgene undersøke det meste som kommuner holder på med, herunder om kommuner er gode på kvalitet, regeletterlevelse, effektivitet, produktivitet eller økonomistyring, for å nevne noe.

Kontrollutvalgene fungerer som termometer – de måler om kommunen har feber – er frisk eller syk. De prøver også å finne årsaken(e) til sykdommene. De kartlegger tjenesterelaterte, forvaltningsmessige og økonomiske symptomer, og søker noen ganger å finne den rette «diagnose» for den kommunale «pasienten». Noen ganger finner kontrollutvalgene også grunn til å foreslå behandlingsmetode(r), som kan bidra til «friskmelding».

Kontrollutvalgene er derfor lokaldemokratiets vaktbikkje – det vil si innbyggerne og de folkevalgtes eget kontrollorgan – i kommunen.

Kontrollutvalgene ble i nåværende form født i og med kommuneloven fra 1992. Lovgiver uttalte da at kontrollutvalgets oppgaver ligger i dets funksjon som tilsyns- og kontrollorgan i kommuner, herunder å kontrollere om saksforberedelse og beslutningsprosesser i de politiske organer og administrasjonen garanterer oppfyllelse av faglige krav og ivaretar grunnleggende rettssikkerhetshensyn.

Lovgiver har senere presisert utvalgets oppgaver. I gjeldende kommunelov framgår det at kontrollutvalget skal påse at kommunen har betryggende regnskapsrevisjon. Det samme gjelder forvaltningsrevisjon, forenklet etterlevelseskontroll og eierskapskontroll.

Kontrollutvalgene kan også foreta andre typer undersøkelser som de mener er nødvendige.

På denne måte skal kontrollutvalgene bidra med sin skjerv til at kommunene lever opp til formål i kommuneloven, ved blant annet å legge til rette for tjenester til beste for innbyggerne, samt bidra til at kommunene er effektive, tillitsskapende og bærekraftige.

Verktøykassen til kontrollutvalgene er rikholdig. Det er lovfestet at kontrollutvalget skal ha et eget sekretariat. Videre skal kontrollutvalget ha revisor(er) for gjennomføring av lovpålagt revisjon og kontroll.

Kontrollutvalget kan også benytte andre oppdragstakere til ulike typer undersøkelser, for eksempel granskinger. Resultatene av sitt arbeid skal utvalget som hovedregel rapportere til kommunestyret.

Treffsikkerheten i kontrollutvalgenes arbeid beror dels på de ressurser de har til rådighet, dels på kontrollutvalgenes eget aktivitetsnivå, og dels på om sekretariat, revisor og andre oppdragstakere faktisk leverer resultatene av sitt arbeid til kontrollutvalget i tråd med lovkrav, avtaler og betaling.

Kontrollutvalgene har utvidet innsynsrett i kommunene, uten hinder av taushetsplikt. De har også en utvidet innsynsrett i diverse selskaper etc. som kommunen er eier i.

Hovedregelen er at kontrollutvalgenes møter går for åpne dører, i tråd med prinsippet om møteoffentlighet. Den klare hovedregel er også at kontrollutvalgenes dokumenter er offentlige, i tråd med prinsippet om dokumentoffentlighet.

Det finnes også begrensninger i hva kontrollutvalgene kan gjøre. Kontrollutvalgene kan for eksempel ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens organer. Omkamper og partipolitikk hører med andre ord ikke hjemme i kontrollutvalget. Kontrollutvalgene er heller ikke et organ for klagesaksbehandling i enkeltsaker.

Kontrollutvalgene skal utøve kontroll, men de skal også være støttespillere som bidrar til læring og forbedring i kommunene. De skal forebygge svikt i kommunene, men de skal også avdekke slike.

Med tilstrekkelige ressurser, og sammen med sitt sekretariat, kommunens folkevalgte organer, administrasjon og revisor, samt innbyggere, skal kontrollutvalgene bidra til velfungerende kommuner.

På denne måten unngår man kanskje at sykehjemmet serverer bestemor uappetittlig mat, at gutten blir mobbet på skolen, eller at en ansatt svindler kommunen for penger. Ved hjelp av kontrollutvalgene forebygger man kommunale «mageplask».

Kontrollutvalgene skal bidra til tillit – innbyggernes tillit til kommuner – din tillit til din kommune.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.