Gamle Norge venter besøk

En forening på Island har foreslått at øylandet skal søke om å bli det 20. fylke i Norge. Det blir det helt sikkert ikke noe av, for islendingene har kjempet hardt for sin selvstendighet og kommer ikke til å gi den fra seg.

Island ble hardt rammet av finanskrisen. Finanskapitalen, som jo har grådighet som styringsprinsipp, ble dessverre sluppet løs i et ragnarok av ekspansjon og spekulasjon. Det ble en dyr lærdom, men heldigvis har ikke islendingene blitt medlem av EU og innført euro. Dermed slapp de å bli slaktoffer for pengefondenes krav.

Selv om befolkningen har måttet ta tunge tak som følge av bankenes kollaps, har jeg inntrykk av at de ikke bare sparer, men arbeider seg ut av krisen. Og er det noe islendingene kan, så er det å arbeide.

Alle vet at islendingene egentlig er utflyttete nordmenn. Man skulle derfor tro at dette folk reiste til Norge for å finne sine røtter. Men slik er det ikke.

Det er vi som må dra til øya i vest for å finne våre røtter. Ja, hva hadde vi visst, om ikke islendingene hadde skrevet ned vår egen historie.

Men det gjelder ikke bare Island.

Gjennom flere sommerferier har jeg hatt gleden av å besøke mange av de øysamfunn ute i havet som en gang var en del av Norge.

Vi nordmenn har et ambivalent forhold til den såkalte vikingtiden. Norge skal jo framstå som fredslandet. Og selv om vi dilter etter USA og NATO med bombing og krigføring hvor det skal være rundt om i verden, så liker vi ikke det historiske bildet av vikingen som slår i hjel og bedriver ran og rov langs Europas kyster. Det passer liksom ikke med den gode nordmann som kommer med forsoning, menneskerettigheter og penger.

Men vikingtiden må vurderes ut fra sin tid, og den berserke kriger er bare en del av bildet. Vikingene var også foregangsmenn og innovatører i transport. Med sin overlegne båtbyggerkunst ble de handelsmenn med stor rekkevidde.

De som bosatte seg på øyene ute i havet var ofte flyktninger fra eget land. De ville ikke leve under Harald Hårfagres styre. De brakte ikke bare med seg hushold og husdyr. De tok med seg unikt styresett, nemlig tingordningen.

Etter at grekerne 500 år f.Kr skapte det som kan beskrives som demokratiets opprinnelse i sine byer, framstår tingordningen i norrøne fylker og landsdeler som demokratiets andre bølge i Europa. Det sier jeg selv om faghistorikere kanskje rynker på nesen. Den tredje bølgen har jo sitt grunnlag i den franske og amerikanske revolusjon. Det har vi stadig blitt minnet om i feiringen av vår egen grunnlov.

Vi burde ikke bare være stolte av Grunnloven, men også av den norrøne tingordningen. Trøndernes Frostating som det eldste, men i særlig grad vestlendingenes Gulating, ble mønster for de ting som ble etablert på øyene i havet.

På Island finner du Alltinget, grunnlagt i år 930 på Tingvellir. Besøker du den spesielle fjellravinen hvor tinget ble holdt og skuer ut over den grønne dalen, er det som du fortsatt kan høre ekkoet fra lovseiemannens utrop.

Nå er det selvsagt flyttet til hovedstaden, men Alltinget er verdens eldste fungerende parlament. I bygder og fylker eller fjerdinger var det etablert lokale ting som var grunnlaget for alltinget. Selv om tingrepresentasjonen for 1.000 år siden ikke står seg i forhold til kravene i dagens folkestyre, og selv om ætt og lokale høvdinger satt i førersetet, hadde frie menn innflytelse over de lover som skulle styre dem og hvordan en sak skulle bedømmes. Det var unikt for sin tid.

På Færøyene finner du verdens eldste lovgivende forsamling, Lagtinget, etablert av nordmennene som kom dit allerede på 800-tallet. I dag finner du det i gamle vakre, røde trehus på en halvøy ved hovedstaden Torshavn. Hva heter halvøya? Selvfølgelig Tinganes. I tillegg var det lokale ting i seks regioner.

At alle frie menn var like for loven, var et sentralt begrep.

På øya Man i Irskesjøen finner du det kanskje mest spesielle uttrykket for norrønt demokrati. Ved landsbyen St. Johns ligger en gresslette med en stor voll. Stedet kalles Tynwald (selvsagt betyr det tingvoll). En gang i året, 5. juli, er det utendørsmøte. Her blir alle lover kunngjort og stemt over. Dersom en lov ikke er ratifisert på Tynwald innen 18 måneder, blir den erklært ugyldig. Tradisjonen og stedet har vært i virksomhet i 1.000 år!

Det er mer enn et halvt årtusen siden Orknøyene og Shetland ble overført fra norsk til skotsk herredømme, men øyene preges fortsatt av norrøn odelslovgiving. Shetland hadde jo dessuten en viktig rolle i den norske motstandskampen under 2. verdenskrig. I Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene blir du fort minnet om forbindelsen til Norge.

I vår egen historie ble oppmerksomheten og blikket etter hvert rettet andre veier, og som folk reiser vi helst til Syden. Det er lett å forstå.

Våre broderfolk på øyene i havet har tatt vare på mye for oss. Vi har ingen krav på dem, men de burde har krav på vår oppmerksomhet og takknemlighet. Neste feriemål?