I Oslo, Bergen (bildet) og Trondheim blir nesten all strømmen brukt i bygninger. I planleggingen av strømnettet er det derfor avgjørende å ha god oversikt over tilstanden til bygningsmassen, skriver forskere ved SINTEF Community.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Kronikk

Energi inn i arealplanen – en forutsetning for Smarte Byer

Mer kunnskap om energibruk i bygg på kommune- og områdenivå er nødvendig for en vellykket utvikling av både nullutslippsnabolag og Smarte Byer.

Det vil ikke være mulig å få utslippsfrie, smarte byer eller bydeler uten en kraftig reduksjon av energiforbruket i den allerede eksisterende bygningsmassen og strenge krav for å få ned energiforbruket i nye bygg. Slik unngår vi også unødvendig store investeringer i kraftnettet.

I planleggingen av strømnettet er det avgjørende å ha god oversikt over tilstanden til bygningsmassen.

Mer enn halvparten av strømforbruket i Norge brukes i bygninger – i kontorbygg, skoler, sykehus, boliger etc. I våre tre storbyer, Oslo, Bergen og Trondheim, blir nesten all strømmen brukt i bygninger. I planleggingen av strømnettet er det derfor avgjørende å ha god oversikt over tilstanden til bygningsmassen.

Kommunenes arealplan innebærer blant annet planlegging av hvilke områder som skal benyttes til næringsvirksomhet og boligformål. Dette legger føringer for hvilke bygg som blir oppført hvor, som igjen legger føringer for all infrastruktur som veier, vann- og avløpsnett, og sist, men ikke minst: Framtidig energibruk – både fra strømnett og fjernvarmenett.

Utfordringen i dag er at energi ikke er en del av kommunenes arealplan.

FME ZEN viser vei

I forskningssenteret Zero Emission Neighbourhood in Smart Cities (FME ZEN) jobber vi med utvikling av pilotområder som har mål om å være nullutslippsområder. Blant disse er to delområder på Fornebu i Bærum.

Fornebu er en halvøy som er spesielt sårbar for nettfeil, fordi området kun kan forsynes av én kraftkabel. Når nettet ut til Fornebu er begrenset, vil dette utgjøre en større fare for strømutfall. Strømforbruket på Fornebu går i hovedsak til bygg; forretnings- og kontorbygg (65 %) og boliger (30 %).

Bærum kommune vedtok i 2019 å omregulere området fra 6.300 til 11.500 boliger, noe som vil kunne øke strømforbruket med en tredjedel. I tillegg vil T-banen, når den kommer, også trekke en del strøm, sammen med det økende antallet elbiler hos beboerne og arbeidstakerne.

For å kunne forstå hvor mye mer sårbart kraftnettet på Fornebu kan bli ved økt utbygging av området, må vi ha kunnskap om byggene og forstå hvordan de bruker energi. Gjennom tilstandsanalyser vurderer vi størrelsen på bygget sammen med energistandard basert på byggeår, noe som vil gi en indikasjon på energibehovet til bygget.

Like viktig er det å få kunnskap om hvordan byggene blir varmet opp. Brukes det panelovner, varmepumper, bergvarme eller fjernvarme? For eksempel vil et bygg som bruker fjernvarme, ha over 80 prosent lavere belastning på strømnettet enn et bygg som bruker panelovner.

I dette arbeidet er viktig å vurdere effekttoppene i forbruket. Det gjøres ved å analysere såkalte lastprofiler, som gir detaljert informasjon om hvordan bygget bruker strøm fra time til time. Basert på dette vil vi både kunne identifisere hvilke tiltak i bygningsmassen som sparer mest energi og hvilke tiltak de som holder effekttoppene i kraftnettet nede.

Utvikler GIS-kart for energibehov

SINTEF og NTNU er i dag i forskningsfronten når det gjelder lastprofiler og energianalyser av bygningsmassen. Vi jobber nå med å utvikle GIS-kart for energibehov i byer og områder.

Et GIS-kart er et elektronisk kart som brukes til arealplanlegging og nettplanlegging på kommunenivå. Sammen med GIS-kart over eksisterende strøm- og fjernvarmeinfrastruktur, vil vi kunne identifisere hvor det vil kunne oppstå nye flaskehalser i kraftnettet som følge av beslutninger om ny bebyggelse og/eller næringsaktivitet i kommunen. Dermed vil man kunne oppdage behov for forsterkning og nye investeringer i kraftnettet på et tidligere stadium, eller enda bedre, unngå dem.

Kunnskap om energibruk i bygg på kommune- og nabolagsnivå spiller på denne måten en nøkkelrolle i utviklingen av nullutslippsnabolag, så vel som Smarte Byer. Det vil derfor ikke være mulig for Oslo å få utslippsfrie, smarte bydeler uten en detaljert gjennomgang og plan for reduksjon i energiforbruket i den allerede eksisterende bygningsmassen, i tillegg til strenge krav for å få ned energiforbruket i nye bygg. Slik unngår vi også unødvendig store investeringer i kraftnettet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.