Eldreomsorgen – en salderingspost

I faser av livet er vi alle helt avhengig av andres hjelp og omsorg. Som barn går vi til grunne uten dette.

Ingen vil sette spørsmålstegn ved barnets behov for tid, omsorg og kjærlighet. Som alvorlige syke og som skrøpelige eldre i livets siste år vil et stort flertall av oss trenge, pleie, omsorg og kjærlighet av andre i samme grad som da vi var barn. Hvorfor bruker da kommunene eldreomsorgen som salderingspost for sine budsjetter?

Kommunene har en årlig høstkonkurranse i budsjettbehandlingene som handler om å betale minst mulig pr. innbygger for denne omsorgen, og der gjennomsnittet for kommunenes forbruk på ulike områder er målet i konkurransen. Målet er å komme ned mot gjennomsnittet av Kostra-tallene for egen kommunegruppe, kanskje helst litt lavere. Da blir det tilsynelatende mer eldreomsorg pr. krone.

Lite diskusjon om kvalitet

Se hvor effektivt vi driver, er mantraet for «vinnerne». Kvalitet og tilgjengelig forsking blir i liten grad diskutert. Det blir sett på som mindre vesentlig og direkte forstyrrende i denne kommunale konkurransen.

Som alle vet som har litt kjennskap til statistikk, vil et gjennomsnitt hele tiden bli lavere dersom de som ligger over snittet, nærmer seg det. Det er sannsynligvis én av drivkreftene som gjør at alle nasjonale tall viser en nedgang i antall institusjonsplasser, og særlig sykehjem for de skrøpeligste i denne gruppen.

Nedgangen i andelen pasienter over 80 år har vært markant de siste årene, også for brukere av hjemmetjenester. Veksten har i stor grad gått til yngre brukere under 65 år. Det bety at det har vært en omprioritering til fordel for yngre. Dette er godt dokumentert i blant annet Fafo-rapporten Hvordan fordele omsorg fra 2013.

En helt fersk rapport om samhandlingsformens konsekvenser fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin og forskingsstiftelsen IRIS bekrefter samme tendens.

Som tilskuer til denne merkelige konkurransen har jeg hver høst sett på nært hold hva dette innebærer: Stopp i innleie av vikarer ved sykdom, stopp i deltakelse på kurs og konferanser, 1 time mindre overlapping av vaktene, bort med aktivitører og fagsykepleiere og forslag om nedleggelse av plasser. Det er dette som er virkeligheten på kommunenivå.

Så å si samtlige forskingsrapporter de siste årene peker på for lav bemanning og for lav kompetanse som de viktigste årsakene til krisen i eldreomsorgen.

«Eldreomsorgen trenger et løft»

Det høstlige Kostra-spillet i kommunene skjer til tross for at helseministeren flere ganger har «tatt inn over seg», som det heter, rapportene og medieoppslagene, og uttalt at eldreomsorgen trenger et løft. Sist på Dagsnytt 18 12. mars lovet han økt innsats på kompetanse, ledelse og nye målinger med kvalitetsindikatorer. Men det som virkelig koster noe, og som styres av kommunene – bemanningen i sykehjem og hjemmetjenester – er han taus om.

Tausheten skyldes muligens at dette er kommunenes ansvar, og at det vil koste mer enn de fleste andre tiltakene. Men rammene til kommunene er vel ikke kommunenes ansvar. Det handler jo om nasjonal politikk, økonomiske prioriteringer og statsbudsjetter.

Dette svarteperspillet er uverdig. For å komme ut av dette spillet, kan det se ut som det er påkrevd med nasjonale normer for bemanning i sykehjem. Dette vil være et bidrag som monner for å løfte kvaliteten og minske forskjellene.

Det er fullt mulig å differensiere bemanningsnormene på ulike typer avdelinger. Innvendingen har vært at dette kan bli sett på som maksimumsnormer. Men det kan vel neppe bli verre enn i dag. Det forutsetter at bemanningsnormene settes så høyt at det ikke bare gir faglig forsvarlig behandling i juridisk forstand, men også god kvalitet i eldreomsorgen. Det er et nivå klart over dagens.

Krever prioritering

Har vi råd til dette? Det er et politisk prioriteringsspørsmål. Det handler om i hvor står grad vi verdsetter denne gruppen syke og skrøpelige eldre. Mener vi at de har samme rettigheter som yngre og som friske eldre til menneskelig kontakt, personlig hygiene som innebærer mer enn dusj én gang i uka, hjelp til å komme på toalettet når det er nødvendig også om natten, fersk tillaget mat, gode helsetjenester, aktiviteter og å komme seg ut i dagslys, ja, da krever det helt klart økt bemanning.

Ifølge Dagens Næringsliv lørdag 14. mars i en reportasje som omhandler regjeringens budsjettplanlegging, kan forsvarsminister Ine Eriksen Søreide peke på hva hun vil, så får hun det, som en følge av økt spenning i Europa. Og det i tillegg til en allerede vedtatt gigantbevilgning til nye kampfly.

Det betyr det vel at det finnes penger – når det er krise. Gjelder det også i eldreomsorgen?