Annonse
Nyheter
Her er nøkkeltallene og metoden bak Kommunebarometeret 2018
Kommunebarometeret 2018 består av 152 forskjellige nøkkeltall som kommunene blir målt på. Her finner du mer om metoden bak barometeret.
Hva er Kommunebarometeret?
Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 152 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.
Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database for 2017. I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.
I hovedsak gir Kommunebarometeret 2018 informasjon om driften i 2017, men noen data publiseres så sent på året at det er 2016-tallene som brukes i årets barometer. Praksisen har vært den samme siden vi startet målingen for ni år siden.
Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette?
Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig og uhildet bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer – for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Men det blir selvsagt ikke perfekt.
Hva forteller slike rangeringer?
En rangering er nettopp en rangering – ikke en kvalitetskontroll. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor.
I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten.
Hva er de største endringene i årets barometer?
Hva som måles i kommunesektoren forandres over tid, og vi prøver hvert år å hente ut de mest interessante dataene. I år er det ikke gjort noen store endringer, men vi har lagt til noen nøkkeltall innen barnehage knyttet til private/andre barnehager enn kommunale. Disse har mindre betydning i barometeret, men det er viktig for kommunestyret å vite hvordan tilstanden er i alle barnehager, ikke bare de kommunen driver selv.
Vi har også introdusert noen nøkkeltall som viser omfanget av tjenestene, korrigert for behovet. Dette gjelder i sosialtjenesten og barnevernet. Behovet er uttrykt i kostnadsnøklene fra Kommunaldepartementet. Ved å korrigere får vi et bedre bilde av om tjenesten ytes til mange eller få.
Teller alt likt?
Nei. Grunnskole og pleie og omsorg er viktigere tjenester enn saksbehandling og kultur, for eksempel. Derfor har de to viktigste sektorene en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Kommunal Rapport står for vektingen, som skiller mellom de viktigste og ikke fullt så viktige nøkkeltallene.
Vektingen har en viss betydning for hvordan en del kommuner kommer ut, men den er også ment som en hjelp leserne for å forstå hva redaksjonen regner som viktigst og mest interessant.
Hvor er de største svakhetene?
Den største svakheten er at interessante faktorer ikke blir målt i det hele tatt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner. Noen kommuner kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data.
Her er de 152 nøkkeltallene i Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport 2018.
Grunnskole
AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år
SSB setter sammen avgangskarakterer og eksamensresultat på 10. trinn til en egen indikator kalt “grunnskolepoeng”. Dette er resultatet i de fire siste skoleårene (2012/13-15/16). Et gjennomsnitt fanger saktere opp vesentlige endringer, men reduserer samtidig problemet med tilfeldige variasjoner i særlig små kommuner.
Kilde: SSB
AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år
SSB setter sammen avgangskarakterer og eksamensresultat på 10. trinn til en egen indikator kalt “grunnskolepoeng”. Dette er resultatet i siste tilgjengelige skoleår (2015/16).
Kilde: SSB
FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år
Statistikken kommer fra SSB, men Kommunal Rapport har fått kommunevise tall. Viser andel av elever som begynte på videregående skole, som hadde fullført og bestått innen fem år senere. Siste data er fra kullet som startet i 2011. Nye data kommer før sommeren.
Kilde: SSB
NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år
Grunnlaget kommer fra Utdanningsdirektoratet. Antall elever ved hver prøve ble ikke kjent før i 2014. Inntil videre vektes alle prøver like mye. Snitt siste fire år brukes for å motvirke problemet med at få elever kan ha tatt de enkelte prøvene i småkommuner. Siste data er fra 2016.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år
Grunnlaget kommer fra Utdanningsdirektoratet. Antall elever ved hver prøve ble ikke kjent før i 2014. Inntil videre vektes alle prøver like mye. Snitt siste fire år brukes for å motvirke problemet med at få elever kan ha tatt de enkelte prøvene i småkommuner. Siste data er fra 2016.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år
Grunnlaget kommer fra Utdanningsdirektoratet. Antall elever ved hver prøve ble ikke kjent før i 2014. Inntil videre vektes alle prøver like mye. Snitt siste fire år brukes for å motvirke problemet med at få elever kan ha tatt de enkelte prøvene i småkommuner. Siste data er fra 2016.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år
SSB-basert rapport fra januar 2017 hvor foreldrenes utdanning, innvandrerandel og sosiale forskjeller er brukt for å vurdere skolenes bidrag til elevenes resultater. SSB har oppgitt snitt for to skoleår samlet. Vi bruker snittet for de to årene i hvert enkelt år. Endringer vil derfor bare komme til syne annethvert år. Siste data er fra 2015.
Kilde: SSB
UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 1.-7. trinn
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Antall lærere med fordypning i fagene delt på antall lærere som underviser i fagene.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 8.-10. trinn
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Antall lærere med fordypning i fagene delt på antall lærere som underviser i fagene.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, 1.-7. trinn
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av lærerne som både har pedagogikk og høyere utdanning.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, 8.-10. trinn
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av lærerne som både har pedagogikk og høyere utdanning.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år
Data fra Elevundersøkelsen, presentert av Folkehelseinstituttet som et gjennomsnitt for de siste fem årene. Viser hvor stor andel av elevene på 7. trinn som sier de trives godt på skolen.
Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år
Data fra Elevundersøkelsen, presentert av Folkehelseinstituttet som et gjennomsnitt for de siste fem årene. Viser hvor stor andel av elevene på 10. trinn som sier de trives godt på skolen.
Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 1.-4. trinn, snitt siste fire år
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har spesialundervisning.
Kilde: SSB
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 5.-7. trinn, snitt siste fire år
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har spesialundervisning.
Kilde: SSB
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 8.-10. trinn, snitt siste fire år
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har spesialundervisning.
Kilde: SSB
LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har leksehjelp. Vi kjenner ikke etterspørselen etter leksehjelp.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
LEKSEHJELP: Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelp
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har leksehjelp. Vi kjenner ikke etterspørselen etter leksehjelp.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
LEKSEHJELP: Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelp
Grunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har leksehjelp. Vi kjenner ikke etterspørselen etter leksehjelp.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Pleie og omsorg
BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning
Andelen av ansatte (brukerrettete årsverk) som har fagutdanning. I utgangspunktet vil det være en sammenheng mellom kvaliteten som leveres i tjenesten, og andelen med fagutdanning. Tall publisert i Kostra (SSB).
Kilde: SSB
SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov
I utgangspunktet bør en høy andel av de som bor på institusjon, også ha et omfattende behov for tjenester. Tall publisert i Kostra (SSB).
Kilde: SSB
DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem
Antall plasser i skjermet enhet, delt på antall over 80 år som bor på sykehjem. Nasjonale anslag tilsier at fire av fem over 80 år på sykehjem, har en grad av demens. Tall publisert i Kostra (SSB).
Kilde: SSB
KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg
Antall plasser som er avsatt til tidsavgrenset opphold, målt mot antall plasser med heldøgns omsorg totalt. Tallene er hentet fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
BEMANNING: Tid med lege på sykehjem
Gjennomsnittlig tid med lege per beboer på sykehjem, per uke.
Kilde: SSB
BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem
Gjennomsnittlig tid med fysioterapeut per beboer på sykehjem, per uke.
Kilde: SSB
ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc
Andel av plassene på sykehjem som er moderne enerom tilsvarende dagens husbankstandard.
Kilde: SSB
DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon
Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot en hovedmålgruppe: De over 80 år som ikke er på institusjon. Siste data er fra 2015. Kilde: Helsedirektoratet.
Kilde: Helsedirektoratet
REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per 1.000 innbyggere over 67 år
Antall plasser avsatt til rehabilitering på sykehjem, målt mot hvor mange innbyggere over 67 år kommunen har.
Kilde: SSB
PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie
Antall timer av hjemmesykepleie per mottaker. Tall kommer fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager
Av vedtakene som fattes om å gi hjemmetjenester, hvor mange blir satt ut i livet innen 15 dager? Målt mot totalt antall vedtak, inkludert vedtak hvor effektuering ikke er registrert. Tall fra Helsedirektoratet, siste data er fra 2015.
Kilde: Helsedirektoratet
SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb.
Statistikk per 2. tertial 2016. Kommunal Rapport har brukt tallene per 2. tertial for å beregne anslått omfang for hele 2016. Nye tall skal foreligge i vår. Kilden er statistikk publisert av Helsedirektoratet. Antall døgn utskrivningsklare / antall innbyggere. NB: Det kan være avvik mellom denne statistikken og antall døgn kommunen blir fakturert for fra helseforetaket.
Kilde: Helsedirektoratet
TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år
Hvor mange trygghetsalarmer er registrert i kommunen? Den relevante gruppa å måle mot er antallet over 80 år som bor hjemme. En feilkilde er at andre kan levere trygghetsalarmer uten at det er registrert i statistikken.
Kilde: SSB
BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per 1.000 innb. over 80 år
Antall ergoterapeuter i kommunen målt mot innbyggere over 80 år.
Kilde: SSB
BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per 1.000 innb over 80 år
Antall geriatriske sykepleiere i kommunen målt mot innbyggere over 80 år.
Kilde: SSB
HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon
Hvor mange av de over 80 som bor hjemme, får mat brakt hjem til seg? Tall fra Helsedirektoratet.
Kilde: Helsedirektoratet
FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier
Andel av de som har bedt om bistand, som har fått den. De som bare delvis har fått innfridd ønsket sitt, er ikke med i statistikken. Tallene kommer fra Helsedirektoratet.
Kilde: Helsedirektoratet
FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter
Andel av de som har bedt om bistand, som har fått den. De som bare delvis har fått innfridd ønsket sitt, er ikke med i statistikken. Tallene kommer fra Helsedirektoratet.
Kilde: Helsedirektoratet
FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per 1.000 innbyggere
Samlet gir dette et relativt godt bilde på tilbudet til særlig unge funksjonshemmete. Tallene er hentet fra Kostra (SSB) og lagt sammen. Om en person mottar to eller tre av disse tjenestene, vil vedkommende dermed bli talt flere ganger.
Kilde: SSB
Barnevern
OMFANG: Andel barn i barnevernet, korrigert for behovet
Hvor mange barn som er omfattet av tiltak fra barnevernet, justert for behovet slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Lav andel regnes som godt i barometeret.
Kilde: SSB
SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd
Antall undersøkelser som er avsluttet innen 3 måneder, målt mot antall avsluttete undersøkelser totalt.
Kilde: SSB
SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år
Antall undersøkelser som er avsluttet innen 3 måneder, målt mot antall avsluttete undersøkelser totalt, snitt for de fire siste årene (noe som motvirker tilfeldige svingninger i små kommuner og kan vise trender).
Kilde: SSB
INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem
Andel av barna som er omfattet av tiltak i barnevernet, hvor barnet er plassert i institusjon og fosterhjem, siste år.
Kilde: SSB
INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem, snitt siste fire år
Andel av barna som er omfattet av tiltak i barnevernet, hvor barnet er plassert i institusjon og fosterhjem, snitt siste fire år.
Kilde: SSB
ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 mindreårige
Antallet ansatte i barnevernet med fagutdanning, målt mot hvor mange mindreårige som faktisk bor i kommunen.
Kilde: SSB
ÅRSVERK: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, f244
Antall avsluttete undersøkelser, målt mot antall årsverk til saksbehandling. Det er positivt i barometeret om det er få saker per årsverk, det indikerer romslig bemanning.
Kilde: SSB
PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan
Antall barn som har omsorgstiltak i barnevernet, og som også har en omsorgsplan (lovpålagt).
Kilde: SSB
PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år
Antall barn som har omsorgstiltak i barnevernet, og som også har en omsorgsplan (lovpålagt). Tidsserie over fire år.
Kilde: SSB
PLAN: Andel barn med utarbeidet plan
Antall barn med tiltak i barnevernet, som har en tiltaksplan, siste år. Ikke direkte lovpålagt, men i praksis skal alle barne med tiltak fra flere instanser ha en plan.
Kilde: SSB
PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år
Antall barn med tiltak i barnevernet, som har en tiltaksplan. Tidsserie med snitt for de fire siste årene.
Kilde: SSB
TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år
Kommunens netto utgifter målt mot antall barn under 5 år. Indikasjonene er at kommuner som har stor tidlig innsats kan få lavere barnevernutgifter på senere tidspunkt. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år
I hvor mange av de siste fire årene har kommunen oppgitt at den har hatt brukerundersøkelse i barnevernet? Om kommunen har brukerundersøkelse er det ingen garanti for at brukeren blir lyttet til, men det er første steg i den retning.
Kilde: SSB
Barnehage
BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager
Hvor mange barn som er i barnehagene per årsverk, korrigert for om barna er små eller store - kommunale barnehager.
Kilde: SSB
BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i private barnehager
Hvor mange barn som er i barnehagene per årsverk, korrigert for om barna er små eller store - private barnehager.
Kilde: SSB
FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager
Antall styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager som har pedagogisk utdanning, målt mot antall styrere og ledere totalt. I noen tilfeller har kommunene ikke oppgitt hvor mange som har pedagogisk utdanning. Vi har da antatt at svaret er null.
Kilde: SSB
FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, andre barnehager
Antall styrere og pedagogiske ledere i andre barnehager enn kommunale som har pedagogisk utdanning, målt mot antall styrere og ledere totalt.
Kilde: SSB
FAGUTDANNING: Andel ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager
Antall ansatte i kommunale barnehager som enten har utdanning som barnehagelærer, eller annen pedagogisk utdanning, målt mot antall ansatte totalt.
Kilde: SSB
FAGUTDANNING: Andel ansatte i andre barnehager med relevant utdanning
Ansatte i andre barnehager med pedagogisk utdanning, målt mot antall ansatte i disse barnehagene totalt.
Kilde: SSB
KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager
Antall menn som er ansatt i alle barnehager, målt mot antall ansatte totalt.
Kilde: SSB
MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år
Måler hvor stor andel av barn som er minoritetsspråklige, som faktisk går i barnehagen. Antall barn i kommunen telles 1. januar, antall barn i barnehagen telles 15. desember. SSB regner ikke med at forskjellen i telletidspunkt har stor praktisk betydning.
Kilde: SSB
MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år
Måler hvor stor andel av barn som er minoritetsspråklige, som faktisk går i barnehagen. Tidsserie over fire år for å motvirke tilfeldige variasjoner og fange opp langsiktige trender. Antall barn i kommunen telles 1. januar, antall barn i barnehagen telles 15. desember. SSB regner ikke med at forskjellen i telletidspunkt har stor praktisk betydning.
Kilde: SSB
ÅPNINGSTID: Andel barnehager som har åpent minst 9 timer hver dag
Viser hvor stor andel av barnehagene som har åpent 9 timer eller mer daglig. Gjelder alle barnehager i kommunen.
Kilde: SSB
STØRRELSE: Barn per barnehage
Hvor mange barn én barnehage i snitt består av, uavhengig av alder. Gjelder alle barnehager i kommunen, uavhengig av eierforhold.
Kilde: SSB
STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager
Innearealet per barn i kommunale barnehager.
Kilde: SSB
STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager
Innearealet per barn i private barnehager.
Kilde: SSB
DEKNINGSGRAD: Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Hvor stor andel av barn mellom 1 og 5 år i kommunen som faktisk går i barnehage. Dekningsgraden er ikke korrigert for det antatte behovet.
Kilde: SSB
Helse
LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere
Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året.
Kilde: SSB
FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som er åpne
Av det totale antall fastlegelister i kommunen, hvor mange er det ledige plasser på?
Kilde: SSB
FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som mangler lege
Av det totale antall fastlegelister i kommunen, hvor mange mangler faktisk en lege? Indikatoren forteller ikke om legen er vikar eller fast.
Kilde: SSB
FASTLEGE: Andel ledige listeplasser
Av det totale antall plasser på fastlegelistene i kommune, hvor mange plasser er oppført som ledige? Gir et bilde på den reelle muligheten for å velge fastlege.
Kilde: SSB
HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år
Data er basert på statistikk fra A-ordningen. Kommuner som ikke står oppgitt med helsesøster får blank verdi, da disse sannsynligvis leier inn tjenesten fra andre.
Kilde: SSB
PSYKISK HELSEARBEID: Antall med videreutdanning innen psykisk helsearbeid, per 10.000 innbyggere
Totalt antall årsverk av psykiatriske sykepleiere innen både kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjenester. Data hentes fra NAVs Aa-register (stillingsdata) og Nasjonal Utdanningsbase (NUDB).
Kilde: SSB
JORDMOR: Antall årsverk per 10.000 fødte
Data er basert på statistikk fra A-ordningen. Kommuner som ikke står oppgitt med jordmor får blank verdi, da disse sannsynligvis leier inn tjenesten fra andre.
Kilde: SSB
INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere
Antall innleggelser på sykehus, målt per 2. tertial 2017. Endelige tall kommer fra Helsedirektoratet i løpet av våren.
Kilde: Helsedirektoratet
SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn
Beregner antall barn med fullført helseundersøkelse, målt mot antall barn som er 5 og 6 år gamle. I små kommuner med veldig stor variasjon i disse to årskullene kan beregningen bli unøyaktig.
Kilde: SSB
HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst
Noen kommuner teller antall besøk, og ikke antall barn som har fått besøk. Disse vil framstå for godt i statistikken. Alle som har rapportert flere besøk enn fødsler, er satt til 100 prosent i tabellene.
Kilde: SSB
VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet
Andelen barn som er dekket av vaksinasjonsprogrammet.
Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger
Andelen av 9-åringer som er vaksinert mot meslinger i løpet av siste femårsperiode.
Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per 10.000 innbyggere
Samlet medisinbruk i befolkningen, slik det er publisert av Folkehelseinstituttet.
Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år
Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
Sosialhjelp
SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år
Hvor lenge en som får sosialhjelp, mottar stønaden.
Kilde: SSB
SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år
Hvor lenge en som får sosialhjelp, mottar stønaden.
Kilde: SSB
SOSIALHJELP: Andel mottakere 25-66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet
Andelen av innbyggerne som får sosialhjelp, korrigert for behovet slik det er definert i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
Kilde: SSB
SOSIALHJELP: Andel mottakere 18-24 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet
Andelen av innbyggerne som får sosialhjelp, korrigert for behovet slik det er definert i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
Kilde: SSB
SOSIALHJELP: Andel som går over 6 måneder på stønad
Av alle som har fått sosialhjelp, hvor mange har fått den i over 6 måneder?
Kilde: SSB
SOSIALHJELP: Andel av mottakere med stønad i over 10 måneder
Av alle som har fått sosialhjelp, hvor mange har fått den i over 10 måneder?
Kilde: SSB
ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde
Hvor stor andel av de som får sosialhjelp, som har denne inntekten som hovedinntekt.
Kilde: SSB
AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp
Langtidsmottakere er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Vi tar antallet som har fått kvalifiseringsstønad og måler mot antallet som går lenge på stønad.
Kilde: SSB
ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere
Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk rådgivning i forbindelse med utbetaling, pluss antall saker hvor det er gitt økonomisk rådgivning til personer som ikke mottar stønad. Er målt mot de som får sosialhjelp over 6 måneder, siden vi antar dette er den gruppa som vil kunne ha størst praktisk behov for gjeldsrådgivning.
Kilde: SSB
BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget
Måler antall søknader om kommunal bolig og hvor mange som blir innvilget. Tanken er at om kommunen innvilger få søknader, kan det være en indikator på et behov som ikke blir møtt.
Kilde: SSB
INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere
Antall som får sosialhjelp som også har en individuell plan, målt mot hvor mange som går lenge på stønad.
Kilde: SSB
Kultur
BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger
Hvor stort besøket er i biblioteket. Tall for 2017 blir publisert i juni.
Kilde: SSB
BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking)
Hentet fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking. Andelen av innbyggerne over 18 år som faktisk har lånt fra biblioteket det siste året.
Kilde: SSB
BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger
Hvor stort utlånet er fra biblioteket. Tall for 2017 blir publisert i juni.
Kilde: SSB
BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge
Netto utgifter funksjon 231. Tidligere år er korrigert med kommual deflator.
Kilde: SSB
IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger
Netto utgifter til idrett og anlegg, funksjon 380 og 381. Tidligere år er korrigert med kommual deflator.
Kilde: SSB
KINO: Kinobesøk per innbygger
Antall besøk på kino i kommunen, målt mot antall innbyggere.
Kilde: SSB
SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking), per 1.000 innbyggere
Hentet fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking. Antall ansatte innen kunstnerisk produksjon, kulturformidling og media per 1.000 innbyggere.
Kilde: SSB
MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole
Hvor mange av elevene som bor i kommunen, som er elev på en musikk- eller kulturskole. I prinsippet skal statistikken ikke ta hensyn til hvor tilbudet gis (for eksempel interkommunalt).
Kilde: SSB
MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking)
Hentet fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking. Hvor mange timer undervisning hver elev får i musikk- og kulturskolen.
Kilde: Norsk kulturindeks, Telemarksforskning
FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år
Hvor ofte barn og unge faktisk besøker fritidssenter i kommunen i løpet av året.
Kilde: SSB
FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige
Overføringer til frivillige organisasjoner, målt mot netto driftsutgifter innen kultur.
Kilde: Norsk kulturindeks, Telemarksforskning
Økonomi
DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultat, korrigert for netto utgift/inntekt funksjon 170/171 (premieavvik), bruk av og avsetning til bundne fond. Før 2014: Også korrigert for momsrefusjon på investeringer. Datagrunnlag hentet fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter
Korrigert netto driftsresultat sett over tid. Datagrunnlag hentet fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
DRIFTSMARGIN: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter
Brutto driftsresultat inneholder ikke finansinntekter- og utgifter, og er heller ikke korrigert i motsetning til netto driftsresultat.
Kilde: SSB
DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter
Summen av disposisjonsfond, regnskapsmessig mindre- og merforbruk, målt mot brutto driftsinntekter.
Kilde: SSB
DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år
Endringen i disposisjonsfondet.
Kilde: SSB
GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra. Beregning foretatt av Statistisk sentralbyrå. Gir en indikasjon på hvor sårbar kommunen vil være for en endring i rentenivået.
Kilde: SSB
GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år
Endringen i gjeldsgraden siste år.
Kilde: SSB
NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag
Netto finansinntekter minus finansutgifter, utenom avdrag.
Kilde: SSB
INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter
Hvor store investeringene har vært de fire siste årene, målt mot de løpende (brutto) inntektene.
Kilde: SSB
LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år
Hvor stor andel av investeringene som er finansiert ved at kommunen har lånt penger, framfor å finansiere investeringene selv.
Kilde: SSB
PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter
Premieavvik som eiendel minus premiavvik som gjeld, målt mot brutto driftsinntekter.
Kilde: SSB
Enhetskostnader
GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Korrigert for private skoler.
Kilde: SSB, KS
PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Korrigert for vertskommunetilskudd og for tilskudd for forsøkskommuner (statlig finansiert eldreomsorg).
Kilde: SSB, KS
BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator.
Kilde: SSB, KS
BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator.
Kilde: SSB, KS
SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator.
Kilde: SSB, KS
KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator.
Kilde: SSB, KS
ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet
Kostnadsnøkkelen for 2018 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2017-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. En feilkilde på posten er at noen kommuner kan føre for store utgifter på administrasjon, i stedet for å kostnadsføre utgiften ute på tjenestene. Slike kommuner vil da ha for høye administrasjonskostnader og for lave kostnader i tjenestene enn det som er reelt.
Kilde: SSB, KS
Miljø og ressurser
RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg
Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter.
Kilde: SSB
RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg)
Samlet areal på formålsbyggene, målt mot innbyggertallet.
Kilde: SSB
RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo), korrigert for antall fritidsboliger
Total mengde husholdningsavfall delt på antall innbyggere i kommunen per 1. januar.
Kilde: SSB
RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3)
Vi måler vannforbruket i faste hushold (fritidsboliger og hytter er ikke inkludert) for å få mest mulig sammenliknbare data. Forbruket er fordelt på antall innbyggere som er tilknyttet kommunale vannverk. Tall kommer fra Kostra (vann).
Kilde: SSB
REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb.
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per 1.000 dekar
Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Målt mot jordbruksareal i drift.
Kilde: SSB
BEREDSKAP: ROS-analyser siste år innen skred og ras, flom og overvann
Kommunene skal ha ROS-analyser innen flere områder. Oversikten viser hvor mange analyser kommunen har innen det vi kan regne som de nasjonalt sett tre viktigste. 0 = ingen analyser, 3 = analyser på alle tre områder.
Kilde: SSB
SAMFERDSEL: Biler per 1.000 innbyggere
Biltettheten.
Kilde: SSB
SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per kilometer vei
Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg
Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
Saksbehandling
FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist
Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid.
Kilde: SSB
BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist
Ett-trinns søknader med 3 ukers frist.
Kilde: SSB
BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist
Ett-trinnssøknader om tiltak med 12 ukers frist.
Kilde: SSB
EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, eierseksjoneringer.
Kilde: SSB
REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for private forslag til detaljregulering.
Kilde: SSB
OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretninger.
Kilde: SSB
TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn
Andel av vedtatte byggesaker hvor det er utført ett eller flere tilsyn.
Kilde: SSB
GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig
Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a.
Kilde: SSB
Vann, avløp og renovasjon
GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing
Årets gebyr for de fire områdene samlet. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli
E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater.
Kilde: SSB
VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet IE
Intestinale enterokokker: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater.
Kilde: SSB
VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet farge
Farge: Antall innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater.
Kilde: SSB
VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet pH
PH: Antall innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater.
Kilde: SSB
LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innbygger
Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen. Tall fra Kostra (SSB), bearbeidet slik at det er presentert i timer per år.
Kilde: SSB
VANNLEKKASJE: Andel av vannet som går taps på grunn av lekkasjer
Mengde vann til lekkasje målt mot total vannleveranse.
Kilde: SSB
ALDER: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (%)
Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år.
Kilde: SSB
ALDER: Alder på vannledningsnettet (år)
Hvor gammelt vannledningsnettet er. Kommuner som har for stor andel nett med ukjent alder, er ikke med i statistikken.
Kilde: SSB
ALDER: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (%)
Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år.
Kilde: SSB
ALDER: Alder på spillvannsnettet (år)
Hvor gammelt ledningsnettet for spillvann er. Kommuner som har for stor andel nett med ukjent alder, er ikke med i statistikken.
Kilde: SSB
RENSEKRAV: Andel innbyggere som er tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav
Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt.
Kilde: SSB
ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett
Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer, målt per 100 kilometer med ledningsnett. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per 10.000 innbyggere
Antall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser, der kommunen har erkjent erstatningsansvar. Målt per 10.000 innbyggere. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).
Kilde: SSB
RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling
Levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling, målt mot husholdningsavfall totalt.
Kilde: SSB
