Varslingsordning på randen

I en ny rapport konkluderer Østfold distriktsrevisjon med at det er høy risiko for at Fredrikstad kommune ikke praktiserer den såkalte anleggsbidragsmodellen i tråd med reglene. Konsekvensen av at kommunen ikke har fulgt med i timen, er at de risikerer å måtte tilbakebetale titalls millioner kroner.

Denne uken kalte rådmannen inn til pressekonferanse og varslet gjennomgang av kommunens praksis med anleggsbidragsavtaler i samarbeid med skattemyndighetene. Samme dag annonserte kommunalsjefen for regulering og teknisk drift at han fratrer sin stilling.

Det er positivt at kommunen signaliserer at de tar kritikken i rapporten på alvor, men det er ikke nok at en leder går for å kunne rydde opp i det som framstår som ukultur.

Det mest alvorlige i saken er nemlig ikke uklare anleggsbidragsavtaler og momskluss, men at kommunen gjentatte ganger skal ha blitt varslet om at det var usikkerhet rundt denne modellen. Og når kommunens kanaler for varsling er en e-postadresse som ikke er i bruk, sier det sitt om kommunens prioritering av varsling.

Distriktsrevisjonen påpeker at i alt elleve undersøkte varslingssaker ble meldt fra regulering og teknisk avdeling. Flertallet av disse ble ikke behandlet i tråd med reglene. Nesten halvparten av deltakerne i en spørreundersøkelse svarer at de ikke har tillit eller ikke vet om de har tillit til varslingssystemet. Frykt for gjengjeldelse, kameraderi og kultur for å dekke over feil, går igjen i begrunnelsene. Avvik sidestilles med angiveri.

Alle virksomheter har en plikt etter arbeidsmiljøloven §§ 3-6, 2–4 og 2–5 til å etablere varslingssystem og verne varslere mot gjengjeldelse. Når kommuner som Fredrikstad ikke etterlever reglene, er det svært bekymringsfullt – spesielt med tanke på at varsling er den største enkeltårsaken til at blant annet økonomisk kriminalitet avdekkes, ifølge Report to the Nations, utgitt av en internasjonal organisasjon for korrupsjonsjegere.

Nyeste eksempelet i Norge er korrupsjonssaken i Nannestad, som startet med at en ansatt varslet om mulig dobbeltfakturering. Nå er en virksomhetsleder i kommunen og to leverandører siktet for blant annet grov korrupsjon. Overfakturering, kontantuttak, fiktive fakturaer, hvitvasking og momsunndragelser står sentralt i saken. Avgjørende for politiets opprulling av saken var at varsleren nådde fram, at vedkommende ikke ble hindret av frykten for gjengjeldelse, kameraderi og ubehag i arbeidshverdagen.

For at rådmannen i Fredrikstad skal få orden i eget hus, bør han begynne med å rydde i kommunens varslingsordning og bidra til en kultur der det oppmuntres til å varsle om mulige misligheter og ulovligheter. Varslingsrutinene må være så gode at ansatte har tillit til dem og våger å bruke dem.

Kontrollutvalgets forslag til løsning er å sette varslingskanalen ut til en ekstern aktør i en periode. Det kan være fornuftig for å bygge opp tilliten blant de ansatte, men det kan også bli en sovepute. I tillegg til å etablere en kanal som inngir tillit, må det også lages rutiner som sikrer god oppfølging av innkomne varsler, og at varslerne får tilbakemelding om hva som faktisk blir gjort med deres varsler. Ikke minst må ledelsen – politisk og administrativt – jobbe for en kultur der man ser positivt på varsler som kan avdekke misligheter, maktmisbruk eller som i dette tilfellet; mulig tap av store pengesummer.