Varslernes pris

Nok en gang er en kommune på Romerike i søkelyset for mulig korrupsjon. Fire personer er siktet i saken, blant dem en virksomhetsleder. Politiet tror han med viten og vilje har anvist fiktive fakturaer fra to leverandører gjennom en årrekke, og at han skal ha mottatt fordeler som «betaling». Samtlige av de siktete nekter skyld.

Kommunal Rapport har gjennom en rekke artikler avdekket at til sammen 20 millioner kroner ble utbetalt til to leverandører, før alarmen gikk. Millionene ble utbetalt utenfor rammeavtale og anbud. Videre ble moms for millioner urettmessig utbetalt til enkeltmannsforetak som ikke er registrert i merverdiregisteret. Det skulle gå mange år før kommunen oppdaget at faktureringen ikke var på stell.

I alle disse årene har den siktete virksomhetslederen ene og alene hatt kontroll over både bestillinger fra leverandører, attestering og anvisning.

Trenger god varslerkultur

I Kommunal Rapport 19. februar advarte korrupsjonsjeger Erling Grimstad mot å la én og samme person forvalte ett område for lenge. Det kan øke faren for uheldige forbindelser og korrupsjon, mener han. Detaljerte analyser av fakturaer og stikkprøver av relasjoner kan også forebygge økonomisk kriminalitet.

Minst like viktig er det imidlertid at kommuner legger til rette for en god varslerkultur.

Romerik-kommunens fakturahåndtering står til stryk, men kommunen har gjort en ekstra liten innsats for å tilrettelegge for varsling av kritikkverdige forhold. Retningslinjene kommunen har utarbeidet kan sees på som papirord, men ordene er et viktig utgangspunkt for en god varslerkultur. Og når rutinene rundt fakturakontrollen sviktet, var det en varsler som til slutt fikk snøballen til å rulle.

I Unibuss-saken var en slik kultur fraværende, og det enda lengre tid før det gikk opp for kommunen at den hadde blitt tappet for millioner.

– Du skal være nokså fryktløs. Når du stiller nederst på rangstigen, er det vanskelig å bli hørt, uttalte Jan Egil Skog til Kommunal Rapport 11. desember i fjor.

I ti år varslet han styrene i Sporveisbussene (Unibuss) og Oslo Sporveier, samt Oslo bystyre, om grove overfaktureringer, betalte smørereiser og tette relasjoner mellom leverandører og ledelsen i de kommunale selskapene.

Skog har ikke lagt skjul på at prisen han måtte betale for å bli hørt, var høy. I dag belønnes Jan Erik Skog og varsleren i den såkalte Monika-saken, Robin Schaefer, med Stiftelsen Fritt Ords Pris 2015 for innsatsen med å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.

Mot og utholdenhet kreves

Prisen er en påminnelse om at mange saker aldri ender opp i domstolene. De blir aldri oppdaget. Én av årsakene kan være at varslere føler seg alene, og frykten for represalier kan stå i veien for varsling av kritikkverdige forhold. Det kreves mot og utholdenhet.

Eva Joly, en av Europas fremste korrupsjonsjegere, er blant dem som flere ganger har uttalt at det er langt mer korrupsjon i Norge enn vi er klar over.

Dette underbygges av en undersøkelse KS gjorde blant kommuneledere i 2013. Undersøkelsen avdekket at så mange som fire av ti kjente til at det var blitt framsatt forslag om «utilbørlige fordeler» til ansatte i kommunen.

Videre kom det fram i en EU-rapport fra i mars i fjor at faren for korrupsjon generelt er høyere på regionalt og lokalt nivå, fordi det der er færre og svakere kontrollsystemer for å fange opp korrupsjon enn på nasjonalt nivå.

Norske kommuner ser imidlertid ut til å ta dette inn over seg i varierende grad. Kun 48 kommuner er medlemmer av Transparency International, organisasjonen som er fremst på bekjempelse av korrupsjon i Norge. Som medlem forplikter kommunene seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon og få på plass aktuelle tiltak mot korrupsjon.

Dersom nesten halvparten av kommunelederne i landet er kjent med at det har blitt framsatt forslag om «utilbørlige fordeler» til ansatte i kommunen – hvorfor er ikke flere kommuner medlemmer?

Historien gjentar seg, slik Romerik-saken viser, og det er naivt å tro at det er kun er på Romerike noen utnytter sin posisjon for å oppnå økonomiske fordeler. Det er rådmannens ansvar, men også en politisk oppgave, å erkjenne risikoen for økonomiske misligheter og forebygge, gjennom blant annet god tilrettelegging for varslere. Et godt etisk grunnlag kan ha stor betydning for innbyggerne, som kanskje allerede er rammet av kutt i velferden grunnet kommunens stramme økonomi.