Unødvendig koronalov

Regjeringen foreslår i dag at den ekstraordinære koronaloven bør forlenges med én måned – men så lover den at det skal være slutt.

Loven har gitt regjeringen fullmakt til å endre eller fravike lover gjennom midlertidige forskrifter for å innføre koronatiltak så raskt som mulig.

Den midlertidige loven utløper mandag 27. april. Det beste ville være om Stortinget setter sluttstrek der når de behandler den neste uke. Men trolig støtter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet en forlenging.

Koronaloven, eller fullmaktsloven, som den også er blitt kalt, ble hardt kritisert av juridiske eksperter da regjeringen foreslo den. Stortinget gjorde store begrensninger i regjeringens forslag; virketida ble redusert fra seks måneder til én, og i stedet for en blankofullmakt ble det konkretisert hvilke lover som kunne settes til side. Et mindretall på en tredel av Stortinget kan oppheve forskrifter regjeringen fastsetter.

Men det er like prinsipielt tvilsomt i et maktbalansert demokrati at regjeringen som utøvende makt kan sette til side det den lovgivende makten i Stortinget har bestemt.

Kommuneloven er én av lovene regjeringen kan sette til side med koronaloven – og dermed i prinsippet lokaldemokratiet og kommunenes virksomhet. Å sette grunnleggende styringsprinsipper i spill i en midlertidig unntakslov virker lite veloverveid.

I høringen om å forlenge koronaloven ba KS om at kommuneloven ble tatt ut. Regjeringen har valgt ikke å ta ut noen lover, fordi de uansett vil bruke fullmaktene «med stor forsiktighet».

Hittil er det fastsatt 21 forskrifter med hjemmel i koronaloven. Fem av dem er blitt avvist av Stortinget. Disse endringene i opplæringsloven og barnehageloven behandles nå som lovsaker i Stortinget.

Som flere stortingsrepresentanter har påpekt, kunne mange av de midlertidige forskriftene vært behandlet i Stortinget på vanlig måte, uten at det hadde gått utover effektiviteten i koronahåndteringen.

Stortinget har vært raske, fleksible og konstruktive under koronakrisen. Stortinget har samlet seg om fornuftige endringer i regjeringens forslag.

• Les også:Bedre beslutninger sammen med Stortinget

Det er det viktigste argumentet mot fullmaktsloven: Beslutningene og løsningene blir bedre når perspektivene fra flere partier på Stortinget inkluderes. Brede demokratiske beslutninger har også større tillit i befolkningen.