Parlamentarisk leder Jonas Gahr Støre (Ap) leder arbeidet med fullmaktsloven i Stortingets nye koronakomité.

Parlamentarisk leder Jonas Gahr Støre (Ap) leder arbeidet med fullmaktsloven i Stortingets nye koronakomité. 

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bedre beslutninger sammen med Stortinget

Regjeringens fullmaktslov kan føre til dårligere beslutninger i en alvorlig krise. Sammen med Stortinget blir de bedre.

Stortingets spesielle koronakomité, som består av stortingspresidenten og alle de parlamentariske lederne, behandler nå regjeringens forslag til en fullmaktslov.

Stortinget skal behandle lovendringene lørdag og tirsdag.

Regjeringen har så langt håndtert koronakrisen med de vide fullmaktene som smittevernloven, beredskapsloven og andre lover gir til å fastsette forskrifter. For å være en rask og effektiv utøvende makt, vil regjeringen det neste halvåret ha muligheten til å gi forskrifter som endrer eller setter til side lover. Dermed går de langt inn i Stortingets rolle som lovgivende makt.

Det er bra at både lekfolk og juridisk ekspertise reagerer instinktivt kritisk på forslag om å endre demokratiske spilleregler. 

Hvor dramatisk griper fullmaktsloven inn i demokratiet – også lokalt? Hvorfor er den nødvendig? Hva kan bli konsekvensene?

Stortinget har vært raske, fleksible og konstruktive. De har bidratt til bedre løsninger i en svært vanskelig situasjon.

Fullmaktsloven er blitt kritisert for å være altfor vid. «Bare fantasien setter grenser», sa jussprofessor Hans Petter Graver til NRK, og karakteriserte loven som «galskap».

Lovens formål er utformet svært vidt og ganske uklart, også for jurister. Loven skal «legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig».

Regjeringen begrunner det med at fullmakten må være vid nok til å håndtere mange ulike situasjoner, som det er vanskelig å overskue.

Departementene har spilt inn mulige tiltak som det i dag ikke er hjemmel for i lov eller forskrift. Det kan for eksempel være å sette arbeidsmiljøloven til side for å pålegge offentlig ansatte andre arbeidsoppgaver eller overtid utover lovens ramme.

Det kan være å sette plan- og bygningsloven til side for å sette opp provisoriske bygg, eller gi folk som har mistet inntekt midlertidige ytelser.

De konkrete tiltakene som nevnes framstår stort sett ikke som veldig dramatiske – i dagens situasjon.

Det er lagt inn flere sikkerhetsventiler i fullmaktsloven, som gjør den mindre prinsipielt betenkelig. Den kan bare brukes til å innføre tiltak for å møte koronapandemien. Alle forskriftene regjeringen fastsetter skal umiddelbart sendes Stortinget, hvor et mindretall på en tredel kan stoppe dem. Forskriftene skal ikke være i strid med Grunnloven eller menneskerettsloven.

Både LO, NHO og KS stiller seg bak behovet for loven – KS med flere innsigelser som vi kommer tilbake til.

Flere jurister mener fullmaktsloven er unødvendig, og at det er vide nok hjemler i eksisterende lovverk.

KS peker på at unntaksforskrifter fra arbeidsmiljøloven er unødvendig. Alvoret i krisen gjør at arbeidsgivers styringsrett er utvidet. I kommunesektoren er partene allerede blitt enige om unntak fra arbeidstidsbestemmelser.

Fullmaktsloven åpner generelt for å gripe inn i det lokale selvstyret, men understreker at det må være helt nødvendig og skje på klart avgrensede områder.

Regjeringen mener at kommuner kan ha behov for å delegere myndighet fra kommunestyret og fylkestinget til formannskapet og fylkesutvalget. Ja, men det gir kommuneloven mulighet til allerede – som regjeringen selv peker på. Det er uklart om regjeringen mener at Kommunaldepartementet skal kunne fastsette en nasjonal delegeringsforskrift som gir alle formannskap og fylkesutvalg fullmakter. KS advarer mot slike nasjonale forskrifter og mener slik delegering må skje lokalt.

Mer alvorlig er regjeringens åpning for at Fylkesmannen skal kunne få mandat til å overføre myndighet mellom kommuner, hvis for eksempel den ene kommunen har et lite eller sårbart fagmiljø. KS kommenterer ikke dette, fordi det bare nevnes som et eksempel og ikke er en del av lovforslaget.

Med disse forslagene for kommunesektoren, er det lett å være enig med jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen, som i Bergens Tidende skriver at regjeringens lovutredning er overfladisk og upresis, og ikke gir noe overbevisende svar på hvorfor fullmaktsloven er nødvendig.

Jurist og tidligere stortingsrepresentant Ane Sofie Tømmerås er på NRKs nettsider kritisk til at «denne radikale loven om maktforskyving er så til de grader preget av tidenes hurtigbehandling».

Solberg-regjeringen har håndtert koronakrisen natt og dag i en uke nå. Krisen kommer til å bli verre, med stor belastning på hele samfunnet. Krisen utvikler seg raskt, statsrådene opplever at de trenger flere verktøy. Det er forståelig, men ikke så betryggende at den ønsker å gjøre mest mulig selv.

Dette har ikke noe å gjøre med hva man synes om denne regjeringens politikk eller verdier. Det kunne tenkes autoritære regjeringer som ville misbruke en slik lov bevisst, men det er ikke noen tvil om at Solberg-regjeringen står støtt på liberale demokratiske verdier.

Den vil det beste for landet og innbyggerne, og ønsker å håndtere denne krisen best mulig. Det gjør de ganske bra – sammen med Stortinget, som har kommet med viktige korrigeringer til regjeringens krisepakker. Det er paradoksalt at Stortinget også kommer med viktige forbedringer av regjeringens fullmaktslov, som skal frata Stortinget innflytelse.

Stortinget har vært raske, fleksible og konstruktive. De har bidratt til bedre løsninger i en svært vanskelig situasjon. Hvis færre personer i regjeringen og departementene skal ta disse utrolig vanskelige valgene, er det en fare for at beslutningene blir dårligere.

Hvis pandemien rammer Norge hardt, er regjeringsapparatet også sårbart. De to helsetoppene og flere statsråder er i karantene eller smittet. Da er det en fordel å kunne spille på 169 stortingsrepresentanter og vararepresentanter som kan kalles inn.

Smalere beslutninger kan også svekke folks tillit til dem og forståelse for krisehåndteringen. Demokratisk forankring og kontroll er viktig i en krisesituasjon som griper så langt inn i folks liv.

Det gjelder også lokalt. Delegering kan være nødvendig i hardt rammede kommuner, men kommunestyret bør være mest mulig med i åpne politiske prosesser.

Stortinget har spisset sin saksbehandling med en egen koronakomité på høyeste nivå. Regjeringen bør samarbeide tett med den videre. Stortingets lovbehandling kan kortes ned til en runde, slik Jusprofessor Marthinussen har foreslått.

Skal regjeringen få fullmakter utover loven, bør det være mye mer begrenset i tid og omfang enn dette lovforslaget legger opp til.