Symbolsk proteststreik

For en uke siden tok jeg optimistisk sjansen på å tippe at lærerstreiken var over til skolestart. Stort press på partene og stor vilje til å finne en løsning tydet på det. Det som talte imot en snarlig løsning, var at særlig Utdanningsforbundets ledelse måtte ha tydelige seire for å tilfredsstille misfornøyde lærere som stemte ned meklingsresultatet i første runde.

Torsdag kveld brøt den ukelange meklingen sammen. Lærerorganisasjonene mente det ikke var grunnlag for å gå videre, KS mente de hadde strukket seg svært langt.

Nå er det helt uvisst hva som vil skje. Tre scenarioer er mulige:

1 Det blir en langvarig streik, som raskt trappes opp. Utdanningsforbundets ledelse har interesse av det, slik at lærerne får utløp for sin misnøye. Statsminister Erna Solberg (H) slår fast at det skal mye til før regjeringen kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

2 Hvis det ikke skal bli en langvarig streik, er det to muligheter. Den ene er at KS kaster inn håndkleet, og gir opp hele kravet om en ny arbeidstidsavtale. Det kan KS’ hovedstyre vedta på et telefonmøte i dag, om nødvendig. I vår undersøkelse denne uka mente nesten halvparten av landets rådmenn og skolesjefer som svarte at KS bør fire på kravet om mer bundet arbeidstid og i stedet satse på forsøksordninger som i Oslo.

3 Det andre som kan hindre en langvarig streik, er politisk inngripen. Ett av regjeringens store prosjekter er et løft i skolen, og den kan komme med et konkret forslag rettet mot lærerne. Ap-leder Jonas Gahr Støre har tatt til orde for et tverrpolitisk signal fra Stortinget om å lette lærerne for byråkrati, rapportering og andre ikke-pedagogiske oppgaver. Dette signalet må i så fall inneholde helt konkrete forslag.

Streik er et helt legitimt virkemiddel i et tariffoppgjør. Problemet med lærerstreiken er at den har vokst ut av alle proporsjoner og for mange blitt en symbolsk protestmarkering mot alt de er misfornøyd med i sin arbeidshverdag – og utløp for en oppdemmet misnøye med KS og kommunene.

Preben Uthus, lokalt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og mannen bak Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene», sier det slik til bladet Utdanning:

– Dette er streiken over alle streiker. Dette er en streik som kommer fra grasrota og opp, ikke ovenfra og ned. Det så vi gjennom det tydelige resultatet i uravstemningen.

En slik streikeromantikk er i hvert fall ikke egnet til å oppnå resultater i en konkret konflikt. Tvert imot. Utdanningsforbundet har trolig hatt sin beste mulighet til å oppnå et bedre resultat denne uka. Trekker streiken ut, blir resultatet trolig magert til slutt. En langvarig streik er heller ikke egnet til å bygge den tilliten lærerne snakker om.