Statlig plan og lokaldemokratiet

– Vi kan ikke lenger tillate at store samferdselsprosesser splittes opp og forsinkes fordi det oppstår uenighet i én kommune. Det kan ikke lenger ta 20–30 år å få realisert et veiprosjekt. Det sier Nikolai Astrup (H), leder av Stortingets transportkomité til Aftenposten på mandag.

Han vil ha en slutt på at lokalpolitikerne forsinker og fordyrer store nasjonale vei- og kollektivprosjekter.

Regjeringen har lenge varslet mer bruk av statlig plan i samferdselsprosjekter. At Astrup nå går ut så kraftig som han gjør, betyr vel at han har dekning i regjeringen. Han sier at statlig plan skal være regelen og ikke unntaket, som nå.

Selv fylkesordfører Annette Sollie fra Høyre og Akershus sier til Aftenposten at det vil skjære henne i hjerterota om statlig plan blir regelen. Men hun kan være med på en diskusjon.

Vegdirektoratet klapper i hendene. De har som mål å halvere planleggingstiden, og skriver på sin nettside at statlig plan kan brukes mer aktivt i samferdselssaker. «Det gjelder særlig der flere kommuner er involvert, eller der det er konflikter mellom lokale, regionale og nasjonale interesser.»

Det vil altså si de fleste veiprosjekter staten initierer. Astrup tenker seg at følgende prosjekter vil passe for statlig plan: E39 fra Kristiansand til Stavanger, som går gjennom 12 kommuner og to fylker. Intercityutbyggingen på Østlandet, som berører seks fylker og en rekke kommuner. Ferjefri E39 Stavanger til Trondheim, som berører 40 kommuner og fire fylker.

Bruk av statlig plan vil frata kommunene vedtaksmyndighet over egne arealer når store statlige prosjekter skal på plass. Prosessene skal være åpne, og kommunene er høringsinstanser, men staten har både første og siste ordet.

Siden regelen ble innført i 1985 og fram til 2013 er det blitt brukt fem ganger. Tre av dem de siste årene under nåværende regjering, og planleggingstiden er halvert på disse prosjektene. Ringeriksbanen, Hordfast og Hålogalandsveien har gitt så gode resultater at det er har gitt mersmak for regjeringspartiene og Nikolai Astrup.

30 år for å bygge en vei er selvfølgelig altfor lang tid. Tiden må ned. Men kan det gjøres uten å overkjøre dem som er verter for prosjektene?

Kommunene vil ofte ha kryss og avkjørsler, rundkjøringer og gangbruer, støyskjermer og tunneler. De vil ofte også ha andre trasévalg enn staten. Det er fordyrende og tidkrevende.

Men det er også lokal tilpasning som gjør at veien ikke bare er til for dem som kjører igjennom kommunen. Folk og næringsliv som bor langs veien skal også kunne bruke den, og verne seg mot ulempene ved å bo ved en trafikkmaskin.

Kanskje kan kommunene beherske seg litt – klare seg med to rundkjøringer i stedet for fem osv. Alle vet at kommunene kan bli grådige når staten betaler. Men å ha som regel at det er staten som bestemmer, er det forenlig med kommunereformen?

Kommunereformen skal gi bedre tjenester og mer demokrati til større kommuner. Arealpolitikken er noe av det større kommuner skal få mer innflytelse over. På regjeringens nettside står det under overskriften Fakta om kommunereformen:

«Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering»

Nå ser det ut som man kan få begge deler: Både sentralisering av makt til staten og større kommuner. Jackpot til Astrup og han meningsfeller.