Sommerferie i usikkerhet

Sommerferien er velfortjent for ansatte og ledere i kommunesektoren etter en vår som koronakrisens frontkjempere. Men uroen for kommunens økonomi vil murre under overflaten hos mange – og for nye, lokale smitteutbrudd som vil komme.

Regjeringen klarte ikke å fjerne kommunenes usikkerhet med revidert nasjonalbudsjett. Den lover å kompensere merutgifter og tapte inntekter som følge av krisen, og har allerede gjort det med 6,5 milliarder kroner, men vil ikke love full kompensasjon.

De fleste kommuner ser ut til å ha latt være å kutte i sine reviderte budsjetter nå før sommeren og vil se situasjonen an, ifølge KS.

I løpet av høsten vil det bli klarere hva koronarisen faktisk koster kommunene, og hvordan regjeringen og kommunalminister Nikolai Astrup (H) vil «stille opp for kommunene».

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet i oktober er rikspolitikernes første og beste mulighet til å gi kommunene større økonomisk forutsigbarhet. Stortingsflertallet ber regjeringen «om mulig» gi en «løypemelding» om koronakompensasjon her.

I tillegg til et budsjett for 2021, bør statsbudsjettet bli en ny revisjon av årets kommunalbudsjett, hvor kommunene får justert sine inntekter etter nye anslag for lønns- og prisvekst, skatteinntekter og økte koronautgifter. Resultatet av det utsatte lønnsoppgjøret vil være klart i slutten av august.

I salderingen av 2020-budsjettet skal regjeringen igjen vurdere og kompensere kommunenes koronatap, sier stortingsflertallet. Først når 2020-budsjettet revideres neste vår, vil hele regningen være klar.

Regjeringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren. Den skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen og gå konkret gjennom hvilke utgifter og inntekter som er blitt påvirket – og hvor mye. Gruppen skal rapportere innen 1. april, i tide til revidert budsjett i mai, men kan avgi delrapporter.

Det er betryggende at KS deltar i denne gruppen og er så tett på vurderingene av koronakostnadene. Det ligger også sterke forpliktelser i regjeringens og kommunalminister Astrups løfter. Men det kan likevel oppstå uenighet mellom kommunene og staten om hvordan regnestykket ser ut – det har vi sett mange eksempler på tidligere. Det er nå store sprik i anslagene for lønns- og prisvekst og skatteinntekter. Men etter hvert blir anslag til fakta. Hvis regjeringen bommer på anslagene, er det vanskelig å vri seg unna hva lønnsveksten faktisk blir.

Innovasjon

Uansett koronakrise, må kommunene forberede seg på trangere økonomiske tider framover. Sterk nedgang i oljeinntektene og sterk økning i eldreomsorgsutgiftene er tunge trender som regjeringer av enhver farge må forholde seg til.

Derfor er det avgjørende at kommunesektoren er effektiv og innovativ. Regjeringen la nylig fram en innovasjonsmelding. Her vil regjeringen blant annet «vurdere behovet for endringer i forsøksloven, som kan gi bedre muligheter for innovasjon og nytenking i offentlig sektor». Stortinget kan konkretisere dette i sin behandling til høsten ved å ta bort «vurdere behovet». Den 30 år gamle loven trenger åpenbart å endres for å bli et sterkere virkemiddel for utprøvende innovasjon. Nå må løsningen være definert før forsøket settes i gang.

Regionreformen

Regjeringen har brukt våren til å svekke regionreformen. Fylkene skal likevel ikke få større ansvar for kultur og barnevern.

Til høsten vil Kulturdepartementet tvert imot sende på høring et utkast til ny kulturlov med forsterket pålegg til kommuner og fylker om å legge til rette for kulturaktivitet.

De nye fylkene skal ha en viktig rolle som næringsutvikler. De har fått ansvar for enkelte oppgaver i Innovasjon Norge og Siva, men det er håp om mer. Regjeringen gjennomgår nå det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Næringsdepartementet skal vurdere om flere lokale og regionale virkemidler, som reiselivssatsingen, kan overføres til fylkene.

Gjennomgangen skulle vært ferdig i løpet av 2020, men er nå utsatt på grunn av koronakrisen. I næringsdepartementets budsjett bør det settes en ny frist for denne viktige jobben.

Saker som kommer

Fem år etter at overvannsutvalget la fram sin rapport, vil regjeringen til høsten foreslå lovendringer som skal gjøre det lettere for kommunene å forebygge vannskader etter kraftig nedbør og snøsmelting – som er et økende problem med klimaendringene. Høringen er nettopp avsluttet, og spenningen knytter seg særlig til om regjeringen vil lytte til mange kommuners ønske om et overvannsgebyr for å finansiere tiltak.

Det er også fem år siden demensplan 2020 ble vedtatt. Den går ut i år, og til høsten vil regjeringen følge opp med demensplan 2025 for å sikre videre satsing på en av de største utfordringene som følger med eldrebølgen.

Vedtak som skal gjennomføres

Blant mange rikspolitiske vedtak som skal gjennomføres etter sommeren, er nye læreplaner for grunnskolen – den såkalte fagfornyelsen. Den skal innføres på 10. trinn og i videregående skole de to kommende skoleårene. Eksamensordningen blir også endret. Både lærere, skoleledere og skoleeiere er blitt tett involvert i arbeidet med planene og er i hovedsak godt fornøyd med resultatet. Det blir langt færre og mer overordnede kompetansemål, altså mindre detaljstyring av innholdet i skolen. Fagfornyelsen har også et bredere kunnskapssyn enn tidligere, men testregimet består.

Når kommunene skal vedta sine 2021-budsjetter til høsten, må de ikke bare ta høyde for korona-usikkerhet, mange må også får budsjettene til å gå opp med lavere eiendomsskatt. Makssatsen ble redusert fra 7 til 5 promille i år, og midt i koronakrisen fikk Frp gjennomslag i revidert budsjett for å senke den til 4 promille fra neste år. Det vil kommunene tape 500 millioner i skatteinntekter på, ifølge beregninger KS har gjort tidligere.

Å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten er et annet Frp-gjennomslag. Overføringen ble utsatt under koronakrisen, og skal gjennomføres fra 1. november.

Stemmerett fra 16 år

Flertallet i valglovutvalget gikk i mai inn for å sette ned stemmerettsalderen i kommunestyre- og fylkestingsvalg til 16 år. Det var et historisk gjennombrudd.

Kommunaldepartementet har sendt hele utredningen (NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg) på høring med frist ut året. Ny valglov skal ikke tre i kraft før i 2025, men noen endringer vil regjeringen gjennomføre i valgene i 2021 og 2023. Disse er sendt på en egen høring med frist ut september. Men 16-års stemmerettsalder er ikke blant dem, selv om det kan innføres fra lokalvalget i 2023.

Kommuner som ønsker stemmerett fra 16 år kan bruke begge disse høringene til å si at det bør innføres fra 2023. Jeg har tidligere utfordret KS til å være pådrivere for å inkludere flere unge i lokaldemokratiet. Det gjentar jeg gjerne. De som er valgt inn i KS’ hovedstyre bør i denne saken representere lokaldemokratiet framfor sine respektive partier, som har ulike syn.