Smertelig hjertesak

 «Dette er en stor seier for Fremskrittspartiet. I valgkamp etter valgkamp har vi sagt at staten må ta et større ansvar for eldreomsorgen. Nå gjør vi noe med det», sa Frp-leder Siv Jensen til NTB i sommer.

Da hadde invitasjon gått ut til alle kommuner om å delta i forsøkene med statlig finansierte omsorgstjenester. Tirsdag gikk søknadsfristen ut. Da denne avisa gikk i trykken, ventet Helsedirektoratet fortsatt på etternølerne. De hadde fått sju søknader og fikk flere. Men neppe så mange som Frp-lederen ønsket seg. Særlig må det svi at «gode» Frp-kommuner sier nei.

I Hvaler ble Frp og rådmannens innstilling nedstemt, i Ullensaker sa et enstemmig kommunestyre nei, slik rådmannen anbefalte. Frp-ordførerne i Ulstein og Mandal får nok heller ingen stjerne i partiboka i høst. Men i siste time kom det en søknad fra Os i Hordaland, som kan redde partiets ære – hvis den blir godkjent. Formannskapet i Os vedtok tirsdag å søke, med forbehold om godkjenning i kommunestyret 15. desember.

På Frps landsmøte i vår oppfordret Os-ordfører Terje Søviknes sine partikolleger til å støtte opp om forsøkene partiet hadde kjempet igjennom i regjering. I august var han usikker på om hans egen kommune burde søke. Han fryktet at både statstilskuddet og handlingsrommet ville bli for lite til at Os kunne gi like gode tjenester som i dag. Også rådmannen i Os fraråder forsøk. Likevel har Søviknes nå samlet flertall for å søke.

Forsøk blir det ganske sikkert, selv om Helsedirektoratet ikke kan velge og vrake i søkerkommuner. Det motsatte ville være et nesten utålelig nederlag for Frp. Spørsmålet er om forsøkskommunene vil være såpass representative at det går an å trekke noen generelle konklusjoner fra forsøket.

Hele hensikten er jo nettopp å se om Frps omsorgsmodell – at tjenester tildeles etter statlige kriterier og utløser statlige tilskudd – faktisk gir «riktigere behovsdekning» og «økt likebehandling».

Svarer forskerne nei, må Frp finne seg en annen vinnersak. Svarer de ja, blir det atskillig verre å argumentere mot å innføre ordningen på nasjonal basis – selv om noen fortsatt vil mene at hensynet til lokaldemokratiet går foran.

Men forskere gir sjelden entydige svar. Særlig tar de mange forbehold hvis forsøkskaninene i utgangspunktet er annerledes enn de fleste andre kaniner. Slik forsøksordningen er utformet, er det lite eller ingen ting å hente økonomisk for kommuner med mer enn 40.000 innbyggere, og der omsorgsutgiftene vokser raskere enn snittet i Kommune-Norge. Snarere tvert imot.

Derimot kan små kommuner med trang økonomi få hjelp til å løfte sine omsorgstjenester de tre årene forsøkene varer. Rådmannen i Hadsel anbefalte politikerne å bli forsøkskommune av den grunn. Politikerne sa likevel nei. Ifølge Vesteraalens Avis var de redde for å måtte kutte mer i skole, hvis omsorgssektoren ble skjermet for kutt.

Kommuner med lav kompetanse på å vurdere behov og tildele tjenester, kan trolig få god drahjelp av fagmiljøet Helsedirektoratet skal bygge opp for å instruere og veilede. Men for dem som har høy kompetanse, gode systemer og godt samarbeid mellom bestiller og utfører, kan instrukser fra staten virke mot sin hensikt. Det kan bli vanskeligere å omdirigere hjemmesykepleierne ut fra brukernes dagsform. Resultatet kan bli mindre fleksibilitet, effektivitet og dårligere tjenester, advarer rådmannen i Ullensaker.

Dessuten: Folk skal forskjellsbehandles, nettopp for å ivareta deres individuelle behov og rett til medbestemmelse. Skal vi få til det innen forsøksordningen, må Helsedirektoratets folk være med på brukermøtene. Det siste har han lite tro på skal skje i praksis.