Signaler om et tøft år

Tidligere denne uka varslet Dagens Næringsliv (DN) at aktiviteten i Norge faller.

– Veksten ser nå ut til å bli betydelig lavere i andre kvartal enn i forrige kvartal, sier sjeføkonom i Den danske bank, Frank Jullum, til avisa.

Dette bør også bekymre kommuneøkonomene. I Stavanger advarte rådmann Inger Østensjø for noen uker siden om dårlig start på skatteåret. Per april er veksten i Stavanger langt under det forventete. Slik er det også nasjonalt, fortalte vi her på Kommunal-Rapport.no for tre uker siden.

Om to uker kommer skattetallene for mai – en av de seks viktige skattemånedene i året. Det knytter seg stor spenning til den statistikken. Regjeringen har nedjustert anslaget for årets skatteinntekter med 1,2 milliarder kroner målt mot det opprinnelige anslaget som ble lagt fram i oktober i fjor.

De nyeste signalene fra næringslivet tyder på at det skal bli vanskelig å nå det budsjetterte nivået på årets skatteinntekter. Sysselsettingsindikatorene som det vises til i DN, er også dårligere enn før – og det å få nok flere folk i jobb er ganske vesentlig for skatteinntektene.

Vi som har fulgt svingningene i skatteinntektene noen år, kan på litt uvitenskapelig grunnlag slå fast at nedturene blir større enn Finansdepartementet antar – men oppturene blir også litt sterkere enn antatt. Det er imidlertid en veldig fattig trøst ettersom det samtidig ser ut til at skattevekst også henger sammen med økt aktivitet og dermed kostnadsvekst – mens svak vekst i skatteinntektene ikke på samme måte holder kostnadene tilbake i kommunesektoren.

Om varslene fra næringslivet slår ut i enda svakere vekst i skatteinntektene, vil det nyeste anslaget fra Finansdepartementet fort framstå som optimistisk. Hvis veksten i 2014 blir på samme nivå som hittil i år, vil nemlig skatteinntektene bli 2 milliarder kroner lavere enn opprinnelig antatt – og 800 millioner kroner lavere enn hva regjeringen anslo i midten av mai.

Om vi antar at veksten blir enda svakere enn dette, skal det ikke mye til før det forsvinner enda 1 milliard i skatteinntekter i år. Om årsveksten i kommunene faller fra 2,4 til 2 prosent, taper kommunene alene nesten 600 millioner kroner til.

Skatteinntektene er uforutsigbare av flere grunner. Anslagene er derfor nettopp det – gode gjetninger utført av fagfolkene i Finansdepartementet. I det øyeblikk anslagene ble mistenkt for å være satt ut fra politiske hensyn, ville de miste all troverdighet.

Usikkerheten gjør også at det er vanskelig å vurdere om det er riktig å handle eller ei. Tross alt kan jo den dystre stemningen i næringslivet gli over, og aktiviteten øke igjen. Vi er heller ikke nede i noen enorm bølgedal med lange køer i skranken hos Nav. Men historien har vist at det ikke skal veldig store humper i veien til, før økonomien bremser opp såpass at det gir uforutsette problemer.

Til økonomisjefer og rådmenn kan derfor rådet nå være å anta at skatteinntektene blir enda lavere enn hva regjeringen har anslått – særlig hvis maitallene bekrefter den dårlige starten på skatteåret. Inntektsutjevningen fungerer slik at alle kommuner lider, hvis skatteinntektene nasjonalt faller – selv om dine egne inntekter skulle klare seg bra. Særlig i dårlige tider blir det dermed viktigere å følge med på den nasjonale utviklingen for skatteinntektene, enn den lokale.