Helseminister Bent Høie (H) leder arbeidet med å lage en veileder til smittevernloven.

Helseminister Bent Høie (H) leder arbeidet med å lage en veileder til smittevernloven.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Regjeringen har trumfkort mot lokale koronatiltak

Regjeringen ville ikke pålegge kommuner å sette til side lokale smittevernforskrifter, og jobber med en mykere veileder. Men den har et trumfkort i den nye fullmaktsloven.

Helseminister Bent Høie (H) opplyste i går at han skal lede arbeidet med å lage en veileder om hvordan regjeringen mener smittevernloven skal forstås.

Veilederen tar sikte på å løse uenigheten mellom regjeringen og en rekke kommuner om lokale koronaforskrifter som går lenger enn de statlige tiltakene. Særlig lokale karanteneregler har skapt reaksjoner.

Flere statsråder, med statsminister Erna Solberg (H) i spissen, oppfordret før helga kommuner til å legge bort disse lokale vedtakene, men kommunene sto på sin rett til å sette inn tiltak etter smittevernloven.

Loven er klar på at det er et lokalt politisk ansvar å ta beslutninger om smitteverntiltak.

Når den lander på å lage en veileder, erkjenner regjeringen at den ikke uten videre kan instruere kommunene. Det er overraskende at sentrale samfunnsaktører som NHO, LO og Virke ikke anerkjenner kommunenes selvstendige myndighet i smittevernloven, men straks krever statlig overstyring.

Les også: KS-advokat: Kommunene kan fastsette svært inngripende tiltak

Det er bra at regjeringen kommer kommunene i møte og inviterer til dialog om smitteverntiltakene. KS deltar på et møte om veilederen i Helse- og omsorgsdepartementet onsdag kveld, sammen med arbeidslivsorganisasjoner som har kritisert de lokale tiltakene for å ramme lokalt næringsliv unødvendig hardt.

Regjeringen er opptatt av at personer som har samfunnskritiske funksjoner og andre pendlere som må være fysisk til stede på jobb, må få krysse kommunegrenser. I et nettmøte med flere ordførere i dag, ba statsminister Solberg om at disse virkemidlene brukes fleksibelt.

Kommunene er i sin fulle rett til å bruke den store myndigheten de har i smittevernloven til å sette inn ulike typer tiltak. Det er forståelig at kommuner som er i en tidlig fase med få smittede, ønsker å utsette og begrense smittespredningen. Det kan gi dem verdifull tid til å få opp sin helseberedskap.

Men det kan være grunn til å minne om at det er kommunestyret som skal vedta smitteverntiltak, basert på kommunelegens medisinskfaglige vurderinger. Kommunelegen kan få delegert myndighet i hastesaker, men håndteringen av hele koronakrisen er ikke en hastesak – selv om den utvikler seg raskt.

Loven er klar på at det er et lokalt politisk ansvar å ta beslutninger om smitteverntiltak. I en helhetlig politisk vurdering, må også økonomiske og andre konsekvenser vurderes.

Situasjonen er ulik i ulike deler av landet. Derfor er det naturlig at tiltakene også er ulike – og litt strengere noen steder.

Men som jeg skrev i en kommentar mandag, er lokale karanteneregler i hver kommune å gå for langt. Det er også tvilsomt om det er innenfor loven. Koronakrisen er nasjonal, den kommer til alle kommuner. Da er det urimelig for innbyggere og næringsliv hvis noen kommuner har veldig mye strengere tiltak enn andre.

Forhåpentlig kan regjeringen komme til enighet med KS og andre aktører om en noenlunde lik forståelse av smittevernloven. I så fall bør kommunene i all hovedsak rette seg etter veilederen.

En veileder vil likevel være nettopp en veileder, og er ikke juridisk bindende. Kommuner vil fortsatt kunne ha andre juridiske vurderinger av om tiltak er innenfor smittevernloven. Hvis noen er uenige, kan de klage til Fylkesmannen.

Men regjeringen har skaffet seg et trumfkort: Smittevernloven er én av lovene regjeringen kan sette til side etter den nye fullmaktsloven Stortinget har vedtatt. Hvis regjeringen bruker den muligheten, må kommunene rette seg etter det. En tredel av Stortinget kan eventuelt oppheve regjeringens vedtak igjen.