Oppfølging like viktig som skulkegrense

Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte 16 dager på å droppe forslaget fra Utdanningsdirektoratet om fraværsgrense i videregående skole. Etter en høringsrunde med over 700 svar, rådet direktoratet ham til å prøve ut en fraværsgrense på 15 prosent på enkelte skoler. Årsaken var at direktoratet mener det er for lite kunnskap om sammenhengen mellom fravær og frafall.

Men kunnskapsministeren ga beskjed om at regjeringen innfører en fraværsgrense på maksimalt 10 prosent i videregående skole fra skoleåret 2016/2017. Men det blir ingen plikt til å følge opp fraværet.

Elever som har mer enn 10 prosent fravær i ett fag, vil ikke få standpunktkarakter i dette faget. De må gå opp som privatister. Fraværsgrensen gjelder ikke dokumentert fravær knyttet til sykdom, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid eller liknende.

Ansvarlige politikere og skoleledere plikter å ta tak i skolefraværet. Andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående i Norge har ligget stabilt på rundt 25 prosent i mange år. At så mange ikke klarer å fullføre videregående skole, har langvarige konsekvenser – ikke bare for mange av elevene, men for samfunnet som helhet.

Diskusjonen om fraværsgrense er lik diskusjonene om sykefravær, der målet er et fravær på maks 5,6 prosent. Noen hevder at en fraværsgrense vil gi mindre skulk, mens andre hevder at en grense ikke vil redusere fraværet, men føre til mer spekulasjon om hvor mye man kan være borte og større frafall.

Kunnskapsministeren mener at det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man har valgt å gå på videregående skole er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen.

Direktoratet slår fast at de tre viktigste årsakene til frafall er psykiske problemer, skoletrøtthet og feilvalg. Diskusjonen om sykefravær viser at aktivitet bidrar til å hindre sykefravær hos personer som sliter psykisk. Men vil en fraværsgrense på 10 prosent få en deprimert elev ut av hjemmet og til skolen?

Svaret kan Isaksen finne på Lier videregående skole. Her har Inghild Bergseth, som droppet ut av videregående skole i fjor, nå gått ut med åtte seksere på vitnemålet. Bergseth gir ifølge VG kontaktlæreren og nærværskoordinatoren mye av æren for at hun har fullført videregående. De har ringt, sendt meldinger og dratt hjem for å hente Bergseth når hun ikke har kommet på skolen.

19-åringen fikk drahjelp til å komme i gang med hverdagen da livet gikk i svart. Dette er den mest fruktbare veien å gå. Derfor er det merkelig at Isaksen har utsatt å ta stilling til om skoler skal få plikt til å følge opp fravær, samtidig som han har innført en streng fraværsgrense. Han har bedt direktoratet vurdere om, og eventuelt hvordan, en oppfølgingsplikt for skolene bør være. Selv om mange skoler allerede har tiltak for elever med høyt fravær, kan det være et uheldig signal at det bare stilles krav til elevene og ikke til fylkeskommunene.