Mistillit treffer utenfor mål

Tirsdag stenges Oslos kommunale veier etter planen for dieselbiler. For en sjelden gangs skyld skal hensynet til innbyggernes helse i noen timer helt konkret prioriteres foran privatbilistenes praktiske behov.

Miljøbyråd fra De Grønne Lan Marie Nguyen Berg står bak forbudet, og det er et tydelig politisk standpunkt. Om det har noen effekt, gjenstår å se. 

Men i dag, mandag, ble den samme miljøbyråden møtt med krav om å gå av på grunn av håndteringen av søppelskandalen i Oslo. Partiet Rødt, som er en del av flertallet i bystyret som Oslos byråd springer ut av, fremmer kravet etter en strøm av klager på manglende søppelhenting.

Ingen kortsiktige alternativer

Jeg har selv som innbygger klaget til Oslo kommune på dårlig renovasjon, men det er ikke den sittende miljøbyrådens skyld at leverandøren ikke klarer å følge kontrakten. Det er heller ikke praktisk mulig for verken Berg eller andre politikere å komme opp med en alternativ løsning nå. Tjenesten kan rekommunaliseres, slik Rødt ønsker, men det er helt urealistisk uten et lengre tidsperspektiv. Det er heller ikke sikkert at det er riktig løsning for Oslo kommune. Høyre påpeker at tjenesten har vært konkurranseutsatt i 25 år, stort sett uten problemer.

Kommunen har nylig gitt Deloitte i oppdrag å finne ut hva som gikk galt. Jeg er sikkert ikke alene i å tenke at svaret på det er enkelt: Leverandøren som fikk jobben, var ikke godt nok rustet til oppdraget. Men selskapet var garantert å vinne konkurransen fordi renovasjonsetaten i anbudet la altfor stor vekt på pris. Den viktigste feilen ble derfor gjort da anbudet og deretter kontrakten ble utformet. I anbudet kunne kommunen enten ha stilt strengere krav til potensielle leverandører, eller vektet pris lavere til fordel for andre kriterier. Aller helst en kombinasjon.

Ingen krav til sjåførene

I konkurransegrunnlaget har kommunen listet opp til sammen åtte krav til leverandørene. De fleste er selvfølgeligheter som «leverandøren skal være et lovlig etablert foretak». Men det er også formulert at «det kreves god gjennomføringsevne og erfaring fra avfallsinnsamling i bymessige strøk» – et relevant og viktig kriterium. Men i konkurransegrunnlaget er det for eksempel ingen krav til sjåførenes kjennskap til byen, før de får kjøre rutene.

I tildelingskriteriene som er listet i det samme dokumentet står det ingenting om løsning for å hente søppel som følge av klager (eller «retting av avvik», som det vel heter på kommunespråket). Derimot er mange punkter som handler om skånsom behandling av søppelposene. Det er selvsagt viktig, men det er lett å tenke at detaljene har tatt overhånd. Druknet det avgjørende for innbyggerne – nemlig at de har et renovasjonsfirma som henter søpla til avtalt tid, uten unntak – i detaljene?

Dette er verken De Grønne eller Høyres feil, selv om det helt sikkert var provoserende for det nye byrådet at den nye søppelavtalen ble signert like før det borgerlige byrådet gikk av i fjor høst. Det er renovasjonsetatens kontrakt, ikke byrådets.

Får nok ikke flertall

Derfor er det også viktig og riktig at direktøren i renovasjonsetaten går av. Det er der ansvaret ligger, og innføringen av den nye søppelavtalen gikk skeis. Da er det voksent å gi seg og la andre ta over.

Antakelig får ikke mistillitsforslaget fra Rødt flertall. Slik tolker jeg i alle fall de umiddelbare kommentarene fra Høyre.

For Oslo kommune handler det nå om å få levert tjenesten som bestilt, og deretter legge en god plan for et langt bedre anbud i neste runde. Så kan selvsagt byrådet legge opp til at kommunen selv skal være med på den konkurransen – men om tjenesten skal rekommunaliseres bør det være fordi kommunen vinner i en fair og god konkurranse med private tilbydere. En rekommunalisering bør også bare være midlertidig, og ikke permanent. Kontrakten bør utlyses med jevne mellomrom. Kommunalt monopol er sannsynligvis ikke løsningen for søppelhentingen i Oslo kommune, like lite som løsningen er å skifte miljøbyråd.