Mindretallets kupp

– Jeg kaller det mindretallets tyranni, sier Frps avtroppende varaordfører i Ålesund, Geir Stenseth. I 16 lange år har hans parti og Høyre styrt byen sammen. Ålesund har stort sett alltid vært en blå by. Men nå skal altså byen få en kvinnelig Ap-ordfører.

Ap gjorde et bra valg, men de hadde ikke fått ordføreren uten denne ene grønnes støtte. 451 stemmer, 2,4 prosent oppslutning, og vips så glipper makta. Flertallet er knapt i Ålesund, 25 mot 24 i rødgrønn favør. I forrige periode var det omvendt, og det likte Stenseth bedre. Men nå er han ikke lenger del av noe flertall.

Koalisjonsbygging eller hestehandel etter et valg har alltid skapt reaksjoner. Små partier som sitter på vippen har et forhandlingskort, og bruker det ofte. Det kan føre til at de som i Oslo får ordføreren til tross for kun 5,4 prosents oppslutning.

Mange synes Marianne Borgen (SV) som Oslo-ordfører er et godt eksempel på at småpartier forhandler seg til for mye makt. Men det har ikke ført til noe ramaskrik i Oslo. Det er kanskje fordi alternativene var klare på forhånd. Alle visste at Ap ville samarbeide med SV. Dessuten ligger det meste av den politiske makten i byrådet.

At en stemme på Frp gir Ap ordfører og varaordfører fra SV er derimot vanskeligere å akseptere. Det er det som har skjedd i Alta. En representant fra Frp ble etter valget uavhengig representant og stemte på «fienden». Årsaken var edel nok. Hun hadde ikke samvittighet til å øke politikerlønningene. Men reaksjonene uteble ikke. Verken fra lokale Frp-velgere eller fra statsråder. «Som å forlate brudgommen ved alteret», lyder det fra kommentarfeltet i Altaposten.

I Rauma kommune skjedde noe av det samme. Ap, SV og Sp gikk til valg med ønske om sammen å danne nytt flertall. De fikk et knapt flertall, og Sps toppkvinne Magnhild Vik sto klar til å ta over. Men timer etter valget meldte Marit Nauste seg ut av Ap på grunn av interne stridigheter. Hun ble uavhengig representant og valgte å støtte sittende Høyre-ordfører.

Eksemplene fra Alta og Rauma er det som skaper mest harme. Mange mener det er å lure velgerne når noen velges på et program og for et parti, for så å bryte ut like etter valget og før konstitueringen. Professor Frank Aarebrot sa til Åndalsnes Avis at han mente det var bedre om Ap-utbryteren i Rauma holdt seg borte fra konstitueringen og lot en vara fra Ap tre inn og sikre flertallets ordførerkandidat. Mange i Alta håpet at deres utbryter skulle gjøre det samme. Men slik gikk det ikke.

Kanskje Aarebrot er inne på noe med sin løsning. Den som velger å bryte med partiet sitt rett etter valget, uansett årsak, bør ikke stå i veien for velgernes ønsker. I viktige saker og ved konstituering bør man stemme blankt eller overlate plassen til en vara fra det partiet man opprinnelig var valgt for. Det vil utvilsomt skape mindre trøbbel og mindre politikerforakt. For det er helt klart at mange velgere føler seg snytt når flertallet skifter på den måten.

Mindretallets kupp er vel mer betegnende på Alta/Rauma situasjonen. Og det er vel derfor vi har valg – for å unngå slike overraskelser.