Kunnskapsløst av NHO

Søndag kveld kunne helseminister Bent Høie (H) endelig presentere den nye korona-veilederen til smittevernloven, etter en dramatisk innspurt.

Regjeringen satte i gang dette arbeidet onsdag, i et forsøk på å stanse kommuner som har innført strengere lokale smitteverntiltak enn regjeringens nasjonale. Særlig lokale karanteregler i Nord-Norge og Møre og Romsdal ble kritisert av NHO, LO og Virke. De mener reglene skaper unødvendig store problemer for bedrifter i disse regionene, og hindrer både pendling og annen transport.

Det samme mener regjeringen, som gir klar beskjed i den siste krisepakken som ble lagt fram fredag:

«De negative virkningene på økonomien er blitt forsterket av at mange kommuner har vedtatt eller oppfordret til atferd som i noen tilfeller ytterligere drar ned den økonomiske aktiviteten.»

Helseminister Bent Høie (H) har ledet arbeidet med veilederen i dialog med KS, NHO og LO. Resultatet skulle presenteres på en pressekonferanse søndag ettermiddag, men så «oppdaget» NHOs representant noe viktig:

– Det er ingen vits i å lage en veileder hvis den ikke er rettslig bindende, sa Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen til TV 2.

Uttalelsen er en stor selvmotsigelse, og demonstrerer en oppsiktsvekkende kunnskapsløshet om hvordan det norske forvaltningssystemet fungerer.

En veileder er selvsagt ikke rettslig bindende. En veileder er veiledende. Det går på en måte fram av begrepet.

Uttalelsen er ikke overraskende. NHO var raskt ute med å kreve at regjeringen må instruere kommunene til å legge bort de lokale smittevernreglene.

Regjeringen vet veldig godt at den ikke uten videre kan instruere kommunene i denne saken. Smittevernloven gir kommunestyrene, med kommunelegen som faglig rådgiver, et stort og selvstendig ansvar for å vedta tiltak mot allmennfarlig smittsom sykdom.

Det er i tråd med det grunnleggende nærhetsprinsippet i nasjonal helseberedskapsplan:

«Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.»

Lokale smittevernregler er altså normalen. Det er slik nasjonale og lokale myndigheter vil det skal være, fordi kriser arter seg ulikt i ulike kommuner, og krever ulike tiltak. Det er ikke slik at kommunene plutselig har tiltatt seg en myndighet og laget lokale planer.

Loven sier at staten kan innføre tiltak for hele landet, hvis utbruddet er alvorlig og tiltak må settes inn raskt. Men det står ikke noe om at kommunene ikke kan innføre strengere regler enn de statlige. Det bekreftes også i det nye rundskrivet: Et kommunalt tiltak kan generelt være strengere enn nasjonale tiltak, men ikke mindre strengt. De statlige tiltakene er altså et minstenivå.

Derfor oppfordret først flere statsråder, med statsminister Erna Solberg (H) i spissen, kommunene til å legge bort de lokale forskriftene. Men de fleste kommunene det gjaldt sto på at de lokale forholdene krevde strengere regler. Da satte regjeringen i gang arbeidet med en veileder, for å prøve å skape en enighet om forståelsen av smittevernloven under koronakrisen.

Veilederen som ble presentert i går, er en nasjonal lovtolkning som vil veie tungt for kommunene. De første reaksjonene, fra Tromsø og Bodø, er at kommunen vil gå gjennom sine regler og justere dem etter veilederen, eller gi dispensasjoner. 

Fylkesmannen er klageinstans for tiltak etter smittevernloven. Helsedirektoratet har gitt dem i oppdrag å følge med på lokale karanteneregler - og å vurdere lovlighetskontroll av kommunale vedtak. 

Veilederen inneholder anbefalinger for å hindre at lokale smitteverntiltak rammer blant annet kritiske samfunnsfunksjoner, barn med delt bosted, pendling til arbeid over kommunegrensene og varetransport. Den presiserer også hva som skal til for å innføre smitteverntiltak: De skal være nødvendige, basert på en medisinskfaglig vurdering, men også en helhetsvurdering. Den helsemessige nytten skal stå i forhold til andre samfunnsmessige konsekvenser. Dette siste innebærer at tiltakene skal vedtas av kommunestyret etter et samlet politisk skjønn.

Kommunene anbefales å ha tett dialog med det lokale næringslivet, noe kommuner som har uttalt seg understreker at de har.

Veilederen står for Helse- og omsorgsdepartementets regning. KS-leder Bjørn Arild Gram har i sine kommentarer lagt vekt på at det er positivt at veilederen understreker den lokale handlefriheten. Han mener den er et nyttig verktøy for kommunene, og støtter hovedmålet: At det er viktig at det næringslivet som kan fungere, får gjøre det.

Men KS stiller seg ikke direkte bak departementets oppfordring til kommunene om ikke å innføre egne karanteneregler.

Som jeg skrev onsdag, har regjeringen et trumfkort mot lokale koronatiltak. Smittevernloven er én av lovene regjeringen kan sette til side med den nye fullmaktsloven Stortinget har vedtatt. Departementet kunne laget en bindende forskrift i stedet for en veileder. Men det hadde neppe vært politisk mulig. Fullmaktsloven sier at en tredel av Stortinget kan oppheve regjeringens vedtak. Arbeiderpartiet har støttet de nordnorske kommunenes rett til lokale forskrifter, og Senterpartiet ville trolig også avvist en slik forskrift.

Regjeringen selv ønsker heller ikke å trappe opp konflikten med kommunene. I en slik krisesituasjon må stat og kommuner spille på lag. Den ønsker opplagt ikke å øke konfliktnivået med Distrikts-Norge, det forholdet er dårlig nok som det er. Men distriktsdimensjonen er ikke den eneste, også Oslos byrådsleder Raymond Johansen har varslet at strengere tiltak kan bli nødvendig i kommunen som er hardest rammet av koronaviruset.