Klart for budsjettkamp

Kommunalbudsjettet vil ikke bli endret vesentlig når regjeringspartiene nå begynner å forhandle med Kristelig Folkeparti og Venstre for å skaffe flertall for statsbudsjettet i Stortinget.

2016-budsjettet er ekspansivt for å møte økonomiske nedgangstider. Når aktiviteten går ned i privat sektor, er det enda viktigere å holde den oppe i kommunesektoren. Derfor foreslår regjeringen en betydelig vekst i dens inntekter neste år.

Da anslagene kom i kommuneproposisjonen i mai, overbød de rødgrønne opposisjonspartiene hverandre med milliardpåplussinger til kommunene. Dette vil de følge opp i sine alternative budsjetter. Det er en tydelig prioritering av offentlig velferd framfor skatteletter, men troverdigheten må også måles på hva den rødgrønne regjeringen faktisk bevilget til kommunene i forrige periode. Det var langt mindre enn de foreslår nå.

KrFs og Venstres talspersoner sier til Kommunal Rapport at kommunerammen er stram. Men den er ikke så stram at det er her partiene vil sette inn støtet i de krevende budsjettforhandlingene. KS står heller ikke på barrikadene for å øke inntektsrammen, men er ganske fornøyd med at veksten i de frie inntektene ser ut til å gi kommunene et reelt handlingsrom til egne prioriteringer – når demografikostnader, pensjon og regjeringens ønsker er betalt. De har hatt et negativt handlingsrom de to siste årene, viser KS’ egne beregninger (Mørke skyer – men tiltak finnes, kommunene og norsk økonomi 2/2015).

Det både KS, KrF og Venstre har reagert på, er at kommunene skal ta en enda større del av regningen for de mest ressurskrevende tjenestene – til for eksempel sterkt funksjonshemmete. Økningen er ikke stor, men har større symbolsk verdi. Det kan tale for at regjeringen gir seg på den.  

«Alle» er overrasket over at regjeringen tar omkamp om kemnerne. Men som vi skrev i vår nettavis 11. juni: «Alle partiene på Stortinget avviser regjeringens forslag om å gjøre skatteoppkrevingen statlig, men de borgerlige partiene gir regjeringen en ny sjanse.»

En omkamp lå altså i kortene, det overraskende er at den kom allerede etter tre måneder.

KrF og Venstre argumenterte både politisk og praktisk mot statliggjøringen. Finanspolitisk talsperson Terje Breivik (V) stilte spørsmål ved om staten vil være en like effektiv skatteoppkrever som kommunene, og om innsparingene vil være så store som Skatteetaten har beregnet. Sentrumspartiene mente også det var dårlig timing å ta fra kommunene en så viktig oppgave midt i kommunereformen som skal avklare oppgavefordelingen mellom stat og kommune.

Men begrunnelsen for å avvise forslaget var også «flere uavklarte spørsmål» som KrF og Venstre ba regjeringen «belyse ytterligere.» Siv Jensen (Frp) har tatt dem på ordet, og fastslår at Finansdepartementet har gjennomført belysningen. Regjeringen sminker statliggjøringen med at den skal gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse i alle kommuner, slik at alle ansatte blir behandlet likt.

Antall kontorer i Skatteetaten skal heller ikke reduseres samtidig som skatteoppkrevingen overføres. Det er uklart for KS og kommunen hva det siste innebærer, og det vil bli tema i stortingshøringene som starter mandag.  

Det spennende spørsmålet blir om sommerjobben Finansdepartementet har gjort er god nok for KrF og Venstre. Partienes talspersoner har allerede uttrykt undring og irritasjon over den raske omkampen. Vil partiene legge vekt på politiske eller praktiske argumenter? Vil partiene skille lag – KrF har vært mer avvisende enn Venstre? Og vil partiene prioritere kemnerne i et statsbudsjett som er større og mer krevende enn vårens reviderte budsjett? Dette vil de neste ukenes forhandlinger i Stortinget gi svar på.