Kjør debatt!

Den nye formålsparagrafen i bibliotekloven trådte i kraft ved nyttår, og allerede går bølgene høyt om hvem som skal få debattere – og hvem som skal bestemme det.

I loven heter det at «folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Uavhengig må i denne sammenhengen bety at det er biblioteksjefen – ikke rådmannen eller politikerne – som har det reelle ansvaret for at bibliotekene faktisk blir en slik møteplass, og for debattene som arrangeres.

Dette krever biblioteksjefer som både er modige og kjenner sin besøkelsestid. De skal forvalte ansvaret for å drive fram en kritisk og demokratisk samfunnsdebatt. Tidvis kan det bli ubehagelig. Det gjelder særlig når organisasjoner eller debattanter de selv er rykende uenig med, ønsker plass i debatten, eller når meningsmotstandere vil stoppe hele møtet.

I Kristiansand har bystyret to ganger behandlet spørsmålet om den islamkritiske organisasjonen Sian (Stopp islamiseringen av Norge) skal få slippe til. Det skjedde etter at biblioteksjefen først hadde avslått en søknad fra Sian om å arrangere en debatt. Nå har bystyret slått fast – etter mye diskusjon – at biblioteksjefen har «redaktøransvaret» for debattene.

Biblioteksjefen, Anne Kristin Undlien, sier til Kommunal Rapport at hun gjerne inviterer Sian, som en av flere deltakere, til en paneldebatt hvor religionskritikk er temaet. Dette er en fornuftig måte å ta debattansvaret på; å sørge for at det kan komme tilsvar til de kontroversielle synspunktene som måtte bli framsatt i debatten. Hvis det kun er et møtelokale Sian trenger, finnes det sikkert en rekke gode alternativer i Kristiansand.

I Stavanger skal bibliotek- og kulturhussjef Marit Egaas om få dager arrangere debatt om rasisme og ytringsfrihet, med «Borgervernet Rogaland», som protesterer mot asylmottak, i panelet.

– Det blir en fin anledning til å prøve ut den nye formålsparagrafen, sier Egaas til Morgenbladet.

Utprøving er et stikkord for det som nå skjer på bibliotekene, og det er grunn til å heie på de biblioteksjefene som uredd går foran. Når de skal ta pulsen på lokalsamfunnene og sette dagsordenen, er det vell av mer og mindre kontroversielle temaer å ta tak i – fra kommunesammenslåing, barnevern, boplikt og skolestruktur til utbygging og jordvern. Da er det viktig at de tar ytringsfriheten på alvor og ikke lar eget politisk ståsted farge hvem som slipper til.

Det er også viktig at de er trygge i rollen og ikke løper til rådmannen og spør om lov. Men en undersøkelse bladet Bok og bibliotek gjorde i fjor høst, gir grunn til bekymring i så måte. Her svarte et stort flertall av biblioteksjefene at de vil søke ryggdekning høyere opp i kommunen før de går i gang med et arrangement.

I samme undersøkelse ble rådmennene spurt om hva de ville gjøre hvis biblioteket planla et arrangement som de mente ville være skadelig for kommunens interesser. 54 prosent svarte «ingenting», og bare 3 prosent ville stoppet arrangementet. Men hele 44 prosent svarte at de ville be biblioteket endre innholdet i arrangementet.

Det burde være unødvendig, men der biblioteksjefens ansvar er omstridt og oppleves uklart, kan det være fornuftig om kommunen i politisk vedtak bekrefter dette ansvaret.

Generelt vil det være til god hjelp å få en «Redaktørplakat» som fastslår hvilke prinsipper bibliotekene skal arbeide etter på debattarenaen, slik det Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet nå jobber med.

Med dette på plass, kan biblioteket bli møteplassen med «debattar som det sprutar av, og som gjer oss til ein demokratisk premissleverandør og aktør», slik biblioteksjef Mariann Schjeide i Ålesund ser for seg.