Kommunalminister Nikolai Astrup (H) og KS-leder Bjørn Arild Gram (t.h.) er uenige om virkelighetsbeskrivelsen av kommuneøkonomien.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvor god er kommuneøkonomien?

Kommunenes økonomi varierer så mye at både kommunalministeren og KS-lederen har litt rett når de beskriver to forskjellige virkeligheter.

Debatten om statsbudsjettet er også en kamp om virkelighetsbeskrivelsen. Har kommunene vært godt nok rustet økonomisk til å møte koronakrisen?

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) fastholder at kommuneøkonomien er god. Regjeringen har prioritert kommunene gjennom flere år, sier han i sin budsjett-pressemelding.

− De frie inntektene til sektoren er styrket med 35 milliarder kroner siden 2013. Kommunene har hatt gode resultater de siste årene, og tallet på kommuner i Robek er på et lavt nivå, sier Astrup.

I makro kan det virke greit, i mikro er det mange steder leit.

Han mener det ikke er noen grunn til at kommunene skal kutte i sine budsjetter på grunn av koronakrisen, mens KS-leder Bjørn Arild Gram sier han har hørt fra mange som vurderer velferdskutt.

– Kommuneøkonomien har vært merkbart strammere de siste årene. Da har man lite å gå på når en krise som koronapandemien oppstår, sier Gram til NTB.

Begge kan ha litt rett, fordi de dels befinner seg på to ulike nivåer – det nasjonale og det lokale. I makro kan det virke greit, i mikro er det mange steder leit. Det er 366 økonomiske virkeligheter i kommuner og fylker, og ingen kan lage budsjett med makrotall.

Også på makronivå er det imidlertid flere store MEN til Astrups selektive beskrivelse. Det er lett å legge sammen veksten i frie inntekter over sju år og få en høy milliardsum. Den sier ikke så mye. Den reelle veksten i prosent fra år til år forteller mer. I Solberg-regjeringens første periode var det god vekst i kommuneøkonomien, men fra 2017 har den vært under 2 prosent og nærmer seg nullvekst.

Kommunenes «gode resultater de siste årene» er også mest riktig for forrige periode. Netto driftsresultatet, det viktigste målet på balanse i kommunenes økonomi, har falt de siste fire årene. I 2019 var det 2 prosent, minstenivået Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien (TBU) anbefaler. Det er så vidt innafor, ikke «godt». For fylkene var det under deres anbefalt nivå på 4 prosent.

Også på makronivå må konklusjonen bli at kommunesektoren samlet ikke hadde gode økonomiske forutsetninger for å møte koronakrisen.

Det tekniske beregningsutvalget er arenaen hvor regjeringen og kommunesektoren – med ledende fagøkonomer som meklere – skal prøve å bli enige om den økonomiske virkeligheten. TBUs rapporter er derfor et godt sted å starte jakten på sannheten om kommuneøkonomien – eller i hvert fall en balansert og saklig framstilling, uten for mye politisk retorikk.

TBUs seneste rapport fra juni peker både på at driftsresultatene har ligget over utvalgets anbefalte nivå og at resultatene har vært fallende de siste årene. Gjennom de gode årene har kommunene kunnet bygge opp sine disposisjonsfond. De er blitt doblet fra 32 milliarder kroner i 2015 til 60 milliarder ved utgangen av 2019.

«Selv om det er variasjon i størrelsen på disposisjonsfondene, hadde mange kommuner og fylkeskommuner solide økonomiske buffere ved inngangen til 2020 (…) som kan benyttes i utfordrende tider», skriver utvalget. Og det stiller økonomene fra KS og kommunene seg også bak.

Men virkeligheten er altså så forskjellig i de enkelte kommunene, at mange ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av kommunesektoren samlet.

Ved bare å ta ut Oslo, som hadde et godt resultat i 2019, forandrer bildet seg. Da synker snittet for resten av Kommune-Norge til et netto driftsresultat på 1,5 prosent – under TBUs anbefalte nivå. Det viser kommuneregnskapene i Kostra i juni.

250 kommuner hadde i 2019 et driftsresultat under 1 prosent. Det er hundre flere enn året før. Av disse hadde 78 kommuner så lite på disposisjonsfondet og så høy lånegjeld at KS i sin regnskapsundersøkelse konkluderer at de har «lite økonomisk handlingsrom».

Men det er bare 12 kommuner på Robek, så det kan ikke stå så dårlig til på kommunenivå heller. Det er regjeringens kronargument, og det er et godt poeng.

I fjor klarte de aller fleste seg med penger de hadde satt til side i de gode årene. Men hvis inntektsveksten blir som anslått rundt en halv prosent i år og neste år, samtidig som mange kommuner ikke vil få dekket sine koronakostnader krone for krone, kan Robek raskt bli fylt opp igjen.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.