Fylkeskommunen i limbo

– Nå er vi i en drøsefase, sa Jan Tore Sanner da han møtte fylkeskommunene til kontaktkonferanse i Fredrikstad denne uken. Drøse er altså et rogalandsuttrykk for å småprate, sondere og tenke. Det er en mellomfase, et hvileskjær før noe skjer eller ikke skjer.

Den 14. mai kommer kommuneproposisjonen. Da får vi vite hvilke virkemidler regjeringen har tenkt å bruke for å få robuste kommuner. Blir det store økonomiske potter å hente? Blir det tvang for dem som ikke vil? Det vi vet, er at det ikke kommer et forslag til regionreform. Det kommer heller ikke et forslag om å legge ned fylkeskommunen.

Blant fylkeskommunene er det uro. Selv om Sanner garanterer at de ikke vil legge ned fylkeskommunen i denne perioden fordi det ikke er stortingsflertall for det, kan livet bli gradvis vanskeligere. Vingeklipping på det ene området etter det andre er det fylkespolitikerne frykter mest. I budsjettet for 2014 begynte regjeringen med kutt i utviklingsmidlene. Det neste kan bli videregående skoler som kan gå til storbyene. Kulturmidler og kulturminner vil kommunene gjerne ha. Og hva er det da igjen til fylkene? Et folkevalgt veistyre? For Sanner vil ikke gi fylkeskommunen nye oppgaver.

Nedlegging blir det altså ikke. Men regjeringen kan jo gjøre fylkeskommunen så lite relevant at den blir enda mindre synlig enn den er i dag. Kutt i budsjett og oppgaver dreper fylkeskommunen langsomt. Til slutt vil kanskje også Senterpartiet mene at det blir for drøyt med 18 fylkeskommuner pluss Oslo? Da blir det enklere å gjøre noe med hele forvaltningsnivået.

I åtte år satt de rødgrønne med flertall i Stortinget. Det var også flertall for en regionreform på Stortinget. Likevel klarte de det ikke. Sp hadde kommunalministeren, og fylkesmennene gikk bakveien til departement og storting for å hindre nye fylkesgrenser. For det er klart at fylkesmannsembetene må følge regionstrukturen. Rikspressen og stortingspolitikere ble bekymret for valgkretser til Stortinget. For de bør jo også følge regionnivået.  Så ville ikke småfylkene slås sammen med folkerike fylker. Noen var redde for å bli enda mer utkant enn de er i dag. Til og med avstand til fylkeshuset kom opp som et argument. Folkeavstemningen i Aust-Agder viser at det er mulig å piske opp en nei-stemning på fylkesstruktur også.

Sanner sier at den runden har skremt han. Derfor tar han én ting av gangen.

– Det er galt å utsette kommunereformen for å vente på fylkeskommunen, sa Sanner under kontaktkonferansen med fylkestoppene.

Da tar fylkeskommunene saken i egne hender. Nord-Trøndelag tar initiativ til en utredning om sammenslåing. Om alle senterpartistene i fylket går med på det, eller kommer i mindretall, kan trønderne gå foran i en regionprosess. Sør-Trøndelag er klar når nordtrønderne er klare.

Det snakkes sammenslåing i Agder, i Nord-Norge og Hedmark/Oppland, som var nære sist, kan fort ta opp tråden. Våre 18 fylker pluss Oslo, kan lett bli til sju-åtte regioner. Kanskje skjer det av seg selv, om kommunene går foran. Stortinget kan også gi det et dytt. Der ligger det et dokument 8-forslag fra Venstre som foreslår at regjeringen utreder en overgang til større regioner sammen med kommunestrukturen.

I Danmark lot de 14 amt bli fem regioner i samme prosess som kommunereformen. Det er en slik prosess fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag ønsker seg. Han tror til og med det er avgjørende for at kommunereformen vil lykkes. Det er mange lokalpolitikere fra flere partier som mener det samme.